Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » Vind trumfer CCS
    CCS

    Vind trumfer CCS

    By Halfdan Carstensjuni 17, 2018
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Mens det går ulidelig sakte framover med fangst og lagring av CO2 (CCS), bidrar vindenergi til drastiske kutt i CO2-utsilppene.
    Det er nødvendig med mer forskning på fornybar energi mener professor William Helland-Hansen. Foto: Halfdan Carstens

    Det er nødvendig med mer forskning på fornybar energi mener professor William Helland-Hansen. Foto: Halfdan Carstens

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Mens CCS (fangst, transport og lagring av CO2) er ensbetydende med å putte store penger i et uendelig stort sluk, uten mulighet for å hente de opp igjen, gir investeringer i vindkraft god avkastning, samtidig som CO2-utslippene reduseres betydelig.
    Siden 1996 har Statoil/Equinor lagret opp mot en million tonn CO2 årlig i Utsiraformasjonen. Det blir rundt regnet 20 millioner tonn totalt i løpet av 20 år. På Snøhvitfeltet begynte Statoil i 2008 å separere ut CO2.  Etter utskilling, fraktes CO2 i rør fra LNG-anlegget på Melkøya og tilbake til feltet (!) der den blir injisert og lagret under havbunnen. Ved normal drift på Snøhvit blir opptil 700 000 tonn CO2 lagret hvert år. Så langt har det derfor blitt lagret totalt ca. sju millioner tonn CO2.
    Dette må sees i lys av at Norges totale utslipp er ca. 55 millioner tonn – per år.
    Den dårlige nyheten er at det heller ikke på EU- eller verdensbasis kan rapporteres om store tall for CCS.
    Disse tallene står i stor kontrast til hva som er oppnådd med vindkraft. Ifølge bransjeorganisasjonen NORWEA kuttet vindkraft generert i EU 218 millioner tonn CO2 i 2015. Det er fire ganger Norges utslipp.
    NORWEA konkulderer med at vinkraft er den mest kostnadseffektiver klimatiltaksteknologien.
    Vind blåser CCS av banen!

    GEO 07/2014: «Mot fullskala CCS«

     

    Related Posts

    Noe mangler i betongen ved Skøyen stasjon

    oktober 23, 2025

    Oppskalering krever samkjøring

    september 25, 2025

    Kraftig vekst, men ingen redning

    september 18, 2025
    View 1 Comment

    1 kommentar

    1. Kjell O. Foss on juni 18, 2018 12:23

      Hi,
      Hvorfor får vi aldri vite klimakostnadene assosierte med produksjonen av «klimabesparende» produkter?
      El-biler: Det å finne klimakostnadene ved produksjon av el-biler er utrolig vanskelig. Denne informasjonen er stort sett ikke tilgjengelig. Hvorfor?? Jeg fant til slutt ut at et optimistisk anslag for klimakostnadene for produksjonen av en el-bil er 2-3 ganger større enn klimakostnadene for en bensin/diesel bil. Dette blir aldri nevnt!
      Et vindmølleblad består av: silica sand, limestone, kaolin clay, fluorspar, colemanite, dolomite and other minerals. Det sier seg selv at utvinning og smelting av disse mineralene krever enorme mengder energi. Denne energien kommer stort sett fra fossile energikilder. Uten produksjon av kull/olje/gass er produksjon av vindmøller umulig.
      Snart kommer det tusener av nye fabrikker for meget forurensende batterier for el-biler. Men ingen informasjon om klima effekten av bygging og drift av disse fabrikkene. Vi får heller ingen informasjon om klima effekten av produksjonen av metallene og de giftige kjemikaliene som brukes i batteriene.
      Dette er ikke riktig!

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Norsk jord granskes for cesium‑137 
    Oct 22, 2025

    Norsk jord granskes for cesium‑137 

    Hvordan «læren» om oljes nedbrytning til tørr gass ble pensum
    Oct 21, 2025

    Hvordan «læren» om oljes nedbrytning til tørr gass ble pensum

    A Digital Trailblazer Candidate: Morten Ofstad
    Oct 20, 2025

    A Digital Trailblazer Candidate: Morten Ofstad

    Slik så Norge ut i ordovicium
    Oct 16, 2025

    Slik så Norge ut i ordovicium

    Seabed Minerals 2026: Call for papers
    Oct 15, 2025

    Seabed Minerals 2026: Call for papers

    Sometimes an old well is better than a fancy new one
    Oct 24, 2025

    Sometimes an old well is better than a fancy new one

    The shrinking pool of large international E&P companies
    Oct 23, 2025

    The shrinking pool of large international E&P companies

    Equatorial Guinea: Time to shine…again!
    Oct 22, 2025

    Equatorial Guinea: Time to shine…again!

    Seabed mapping – let AI do the work
    Oct 22, 2025

    Seabed mapping – let AI do the work

    India – Andaman Islands – drilling update
    Oct 21, 2025

    India – Andaman Islands – drilling update

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.