– Vi har en veldig stor prosessindustri og betydelig mineralproduksjon. Vi skal ikke undervurdere de norske selskapenes rolle i de globale verdikjedene, innledet Henrik Schiellerup, avdelingsdirektør i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Schiellerup var ordstyrer for en debatt på Arendalsuka, arrangert av NGU og Prosess21, der aktører fra mineral- og prosessnæringen diskuterte Norges potensial som leverandør av kritiske råstoffer.
Regjeringens mineralstrategi fra 2023 vektlegger økt og mer bærekraftig gruvedrift, mens EUs Critical Raw Materials Act (CRMA), vedtatt i 2024, sikter mot økt hjemlig utvinning og prosessering av kritiske råmaterialer. Den norske industrimeldingen fra 2025 understreker behovet for å kartlegge norsk industris rolle i norske og alliertes strategiske og kritiske verdikjeder, inkludert mineralsektoren.
Norsk mineralnæring og prosessindustri kan styrke Norges og EUs strategiske autonomi og grønne omstilling. Schiellerup påpekte at de to næringene, som tradisjonelt har blitt sett på som to separate enheter, i realiteten er tett knyttet sammen.
Både CRMA og den norske industrimeldingen peker på behovet for stabile forsyninger av kritiske råstoffer, inkludert rutil, granat, sjeldne jordartsmetaller (REE), silisium og nikkel – materialer som Norge enten leverer eller har potensial til å levere.
Viktige norske aktører
Tre representanter fra mineralnæringen innledet.
– Nordic Mining har satt i gang utvinning og produksjon av rutil og granat. Det representerer en stor milepæl da det er den første nye gruven i Norge på flere tiår, som driver på en av verdens største og rikeste forekomster. Vi er den eneste produsenten av granat i Europa, sa Ivar Fossum, rådgiver og tidligere adm.dir. i gruveselskapet.
For å realisere nye mineralprosjekter i Norge, mente Fossum at det er behov for tydelige grep, blant annet at vertskommunene sikres insentiver for å støtte opp under prosjektene, økonomisk avlastning for lete- og utviklingsselskapene inkludert mandat for Folketrygdfondet til å kunne investere i dem, samt styrket samarbeid på tvers av landegrensene i Norden.
The Quartz Corp, representert ved bærekraftsansvarlig Marte Kristine Tøgersen, produserer høyrent kvarts til blant annet halvledere, fiberoptikk og solceller.
– Vi er én av to aktører i verden som har renheten som kreves for elektronikkbransjen. For oss er det viktig med tilgang på grønn kraft, og raske reguleringsprosesser uten overlappende høringer er kritisk, sa hun.
Alf Reistad, adm.dir. i Rare Earths Norway (REN), var også invitert til debatten.
– Vi har trumfkortet, sa han, med henvisning til selskapets utvinningsrettigheter på Fensfeltet, Europas største dokumenterte forekomst av REE.
REE troner høyest på listen over råmaterialer EU anser som kritiske, og REN har ambisjon om å starte utvinning rundt 2030 og dekke ti prosent av EUs behov for REE, i tråd med CRMA.
– Vår jobb er å utvikle prosjektet, men det er veldig krevende fordi verden har innrettet seg slik at Kina har den dominante markedsandelen. Skal Norge og Europa produsere forsvarsmateriell, er vi i dag avhengig av å ringe Kina og be dem sende over REE.
Dilemma rundt natur, klima og forsvarsevne
Reistad benyttet også taletiden til å snakke om behovet for tillit i lokalsamfunnet. REN står her i en særposisjon: Mineralprosjektet på Fensfeltet har bred støtte både nasjonal- og lokalpolitisk, og også blant innbyggerne i Nome kommune.
– Men vi står ovenfor dilemmaer. Utviklingen av Fensfeltet krever at vi må bruke store arealer for å etablere en mineralpark, og da må vi balansere hensynet mellom natur, klima og forsvarsevne. Vi står ovenfor store utfordringer i reguleringsarbeidet og vårt budskap er at norske myndigheter må ta en mer aktiv rolle, vi kan ikke utelukkende lene oss på små kommuner.
I sommer publiserte Nome kommune konsekvensutredningene av alternativer for Fensfeltet mineralpark. Utredningene viser svært store til kritiske konsekvenser for naturmangfold, vernede vassdrag, friluftsliv, landskapsbilde og klimagassutslipp. De tar imidlertid ikke hensyn til nasjonale og geopolitiske aspekter ved etablering av en norsk verdikjede for REE.
Kraft, forutsigbare rammevillkår og internasjonal handel
Prosessindustrien, representert ved Håvard Moe i Elkem, Trude Sundset i Hydro Aluminium og Nils Gjelsten i Glencore Nikkelverk, formidlet at samtlige av de tre selskapene opererer på tvers av landegrenser, og samtlige opererer eller har operert gruver i tillegg til å prosessere råstoffer.
Sundset fremholdt viktigheten av tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser. Selskapet har sikret seg kontrakter frem til 2030, men etter dette rår det mer usikkerhet om leveransene og priser. Hun mente bestemt at Norge må bygge ut mer kraft, og at det må gjøres nå.
Gjelsten kunne fortelle at nikkelverket i Kristiansand er et resultat av nikkelgruvene i Evje som produserte frem til 1946. Selskapet importerer nå malm fra andre land, hovedsakelig Canada.
Direktøren understreket at han gjerne skulle kjøpt norsk nikkelmalm om det hadde vært mulig. Eventuelle fremtidige nikkelutvinnere i Norge kan dermed merke seg at veien til kunden vil være kort.
Debatten avdekket altså flere flaskehalser for mineral- og prosessnæringen, inkludert lange saksbehandlingstider, behovet for en aktiv rolle fra myndighetenes side og langsiktig tilgang på rimelig, grønn kraft.
Vara stortingsrepresentant Tobias Linge (Ap) anerkjente industriens betydning og utfordringer, og viste blant annet til regjeringens arbeid med den nye mineralloven, som trer i kraft neste år, samt industrimeldingen.
Han påpekte også at styresmaktene jobber aktivt med tollspørsmål og å sikre gode handelsavtaler slik at norske aktører fortsetter å ha tilgang til markedene i Europa og USA, en bekymring blant annet yret av Gjelsten angående diskusjon om europeisk toll på ferrosilisium.
Linge var også enig i at vertskommunene bør få insentiver for å i større grad støtte opp under utvikling av nye mineralprosjekter. Han utelukket imidlertid at det ville være snakk om grunnrentebeskatning, som vil være en barriere for industrien. Ap-representanten lovet også at regjeringen skal jobbe videre med å tilpasse støtteordningen i virkemiddelapparatet, som per i dag ikke er godt tilpasset mineralnæringen.