Ingen enkeltperson har satt tydeligere spor etter seg i norsk steinalderarkeologi enn den geologiinteresserte Anders Nummedal (1867–1944). Tidlig på 1900‑tallet gjorde han banebrytende funn av flint- og skiferredskaper i Kristiansund – med det gamle navnet Fosna – og kunne dermed vise at det levde mennesker langs kysten allerede tidlig i eldre steinalder.
Funnene skapte en arkeologisk karriere for ham som da var lærer, og ga ham berømmelse over det ganske land[1]. Oppholds- og boplassene han påviste i Sør- og Nord-Norge er kjent som representanter for henholdsvis Fosnakulturen (Nord-Vestlandet) og Komsakulturen (Nord-Troms og Finnmark)[2].
Langs vestkysten av Sverige (Bohuslän) har arkeologene funnet en kultur som har store likheter med Fosnakulturen. Den er kjent som Hensbacka-kulturen etter funn ved Hensbacka i Bohuslän (mellom Gøteborg og Strømstad).
Fosna- og Hensbacka-kulturene er derfor slått sammen til én: Fosna– og Hensbacka-kulturen (ofte omtalt samlet som Fosna–Hensbacka-komplekset), som er den eldste steinalderkulturen i det som i dag er Norge og Sverige. Den faller i tid sammen med Maglemosekulturen i Danmark, Skåne og Nordtyskland. Den kjennes også fra England, Nederland og Polen. Fosna–Hensbacka representerer altså de første bølgene av mennesker som etablerte seg fast i Skandinavia etter Istiden. Typisk for kulturen er kystbundne fiskere og jegere som bodde i strandlinjen, men på grunn av den senere landhevningen, ligger boplassene i dag ofte langt inne i landet.
Fosna–Hensbacka‑kulturen er en fisker-, jeger- og sankerkultur som representerer den tidligste kjente bosetningen på den norske og svenske vestkysten etter at innlandsisen forsvant. Menneskene var mobile, brukte flintredskaper, og la boplassene sine ved datidens strandlinjer. I nyere tid har arkeologene også oppdaget boplasser i fjellet som tilhører samme kultur.
Fosna–Hensbacka-kulturen representerer altså immigrantene som etablerte seg her i landet etter Istiden. Typisk for kulturen er sankere, fiskere og jegere som bodde langs kysten eller i fjellet. De fleste av boplassene ligger imidlertid ikke langs kysten lenger. I stedet kan de ligge høyt oppe og langt inne i landet. Årsaken er den senere landhevningen (geo365.no: «Global havnivåhevning gjennom 20 000 år»). Ved Pauler i Vestfold (se faktaboks under) ligger for eksempel den eldste boplassen 130 moh. (Landhevningen var større enn 130 meter, men havet «fulgte etter».)
Der landhevningen langs kysten har vært liten, kan den globale havnivåstigningen ha vært større enn denne. Flere steder kan boplassene tilhørende Fosna–Hensbacka‑kulturen derfor ligge under vann. Dette gjelder kysten av Agder og Rogaland, Nord-Vestlandet og Nord-Norge[3]. Langs disse kyststrekningene er det derfor et stort potensial for å finne boplasser tilhørende pionerbosetningen. Utfordringen ligger i å lokalisere dem.
… variations in sea level throughout prehistory have had a large impact on human occupation and the preservation of Stone Age sites.
Håkon Glørstad med flere. 2020
Hummervikholmen, der steinalderkvinnen Sol ble funnet, er et slikt sted (geo365.no: «Hodeskallen som endret historiefortellingen»). Sol ble funnet ved en ren tilfeldighet, og vi må antakelig stole på flere tilfeldigheter for å gjøre ytterligere funn fra denne tiden.
Redskapene i Fosna-Hensbacka-kulturen er laget av flint som kom med isen fra Danmark. I Nord-Norge ble kvarts, kvartsitt og skifer brukt. Eneggede pilespisser, mikrolitter (pilspisser), skive (tynne)- og kjerneøkser (grove) og skrapere er typiske.
Uten muligheter for nøyaktig datering[4], var det ikke lett – for ikke å si umulig – for Nummedal å bestemme alderen på Fosnakulturen. I dag vet vi at den etterfulgte det 1 100 år lange kaldgufset som vi i denne artikkelserien har blitt kjent med som yngre dryas (geo365.no: «Det siste kaldgufset»). Vi snakker altså om en kultur som tilhørte de første nordmennene som kom til landet, og som var videreutviklet fra Ahrensburgkulturen (geo365.no: «Ahrensburgkulturen»).
På lik linje med Sol, som levde 2 500 år etter at isen forsvant, stod maritim føde helt sentralt i Fosna-Hensbacka-kulturen. Skjell, fisk og sel dominerte dietten, mens bær og planter ga et viktig vitamintilskudd. De som levde i fjellet, har derimot levd godt på rein.
[1] Nummedal fikk blant annet bred omtale i heftet De første nordmenn som A-magasinet ga ut i 1975.
[2] Begrepet er på vei ut av den arkeologiske litteraturen.
[3] Håkon Glørstad med flere. Norway: Submerged Stone Age from a Norwegian Perspective. 2020.
[4] C-14-datering på organiske materiale kom først på 1950-tallet.