Jeg fortsetter den lange fortellingen om innvandringen til Norge etter Istiden med å besøke Koelbjergmanden. Han levde i Danmark tusen år etter at innlandsisen over Norge begynte å smelte. Tidligere artikler finner du her.
Knoklene som dukket opp på Fyn i Danmark i 1941 er det eldste menneskelige skjelettet som noensinne har blitt funnet i Norden[1][2]. Oppdagelsen ble gjort da en grøftegraver var på jobb i myra. Graveren la skjelettet til side, og der lå det inntil en lærer tok vare på det som var igjen. Flere knokler var nemlig allerede forsvunnet. Noen geskjeftige gutter hadde funnet det og solgt knokler for to kroner per kg.
Det er likevel mindre enn ti år siden vi gjennom en vitenskapelig artikkel har fått vite den hele og fulle sannheten om mannen[3].
For det er en mann det dreier seg om. Tidligere var riktig nok de fleste overbevist om at knoklene tilhørte enn kvinne («Koelbjergkvinden»), men etter nye DNA-analyser gjort av vitebegjærlige danske arkeologer, er det nå hevet over enhver tvil at de tilhører en mann.
Restene av skjelettet inkluderer en hodeskalle, en overarm, deler av to underarmer, et knust bekken, to lårbein, to skinnebein og to leggbein. Det er derfor langt mer komplett enn Sols skjelett som ble funnet i Kristiansands skjærgård (geo365.no: «Et eldgammelt skjelett»). Til gjengjeld omfatter «Sol-funnet» opp til fem mennesker.
Tilhørte vår egen kultur
Vår interesse i denne sammenheng er likevel først og fremst knyttet til hvor lenge det er siden han døde. Fasiten så langt er at han har ligget «under torva» i 10 500 år. Det betyr at skjelletrestene er omtrent 1 200 år eldre enn de fra Sol[4]. En annen viktig forskjell er at området der Koelbjergmanden holdt til hadde vært isfritt opp mot 6-7 000 år, altså helt siden noen få tusen år etter siste istids maksimum.
Til forskjell fra Sol, var Koelbjergmanden en skogens mann. Danske arkeologer omtaler ham derfor som en skogjeger. Denne innsikten bygger på redskaper og våpen funnet på en rekke nærliggende boplasser.
Koelbjergmanden tilhørte altså Maglemosekulturen (11 000–8 400 før nåtid), den danske parallellen til Fosna–Hensbacka‑kulturen i Norge og Sverige. Kulturen representerer den første fasen etter at isen trakk seg tilbake, og strekker seg et godt stykke inn i holocen – en periode som var betydelig varmere enn klimaet ved inngangen til preboreal tid.
I nærheten er det påvist mange boplasser som er fra samme kultur, om enn litt yngre. I henhold til arkeologene har de bodd i en form for hytter der gulvet bestod av bark.
Faktaboks: Den eldste norske kulturen (Fosna-Hensbackakulturen)
Landskapet
Som vi har vært inne på i tidligere artikler, lå havnivået i preboreal tid betydelig lavere enn i dag, anslagsvis 32 meter på Koelbjergmandens tid. I alle retninger var avstanden til havet mer enn 200 kilometer, noe som gir et helt annet bilde av geografien enn det moderne Danmark. Koelbjergmanden levde altså dypt inne i datidens skoger
Istidslandskapet var likefullt attraktivt pga. mange innsjøer (for eksempel i dødisgroper) og elver. Et besøk til innsjøen ved Vissenbjerg bekrefter da også fullt ut at vi ikke har å gjøre med et paddeflatt landskap, men i stedet bølgende åser. Dødisgropene grodde til i det varme klimaet som fulgte. Og nettopp her har vi forklaringen på at Koelbjergmanden ble funnet i en myr. Behovet for torv til brensel under annen verdenskrig var utløsende.
Landskabet var præget af åbent skovland med gode muligheder for jagt og fiskeri, og klimaet var lidt varmere end i vore dage. Dengang bestod skoven fortrinsvis af træer som birk, hassel, bævreasp [osp], pil [vier], røn [rogn] og fyr [furu].
Ved hjelp av isotopanalyser på grunnstoffet strontium er det godtgjort at Koelbjergmanden vokste opp og ble voksen mann på Fyn. Der var her han utviklet sine ferdigheter som jeger. Men hvor han bodde som voksen, er mer usikkert, og arkeologene mener at han ikke har hatt noe fast bosted. Han og flokken han tilhørte dro dit hvor jaktutbyttet var best. En mulighet er likevel at gruppen hadde sesongavhengige oppholdsplasser.
Levde på skogens dyr
Klimaet var litt varmere enn i våre dager. I et åpent skoglandskap vokste bjørk, hassel, osp, pil, rogn og furu der det var gode muligheter for både jakt og fiske.
Til forskjell fra Sol, spiste ikke Koelbjergmanden mat fra havet. Menyen var likevel mangfoldig og må ha gitt nødvendig variasjon for å få i seg de nødvendige vitaminer, proteiner, karbohydrater og fett. Med pil og bue har han og flokken skutt bjørn, urokse, kronhjort, rådyr, elg og villsvin. Videre fisket han abbor og gjedde og nøt godt av vadefugler og ender. Hasselnøtter og bær stod også på menyen
Rein, som var viktig tidligere (før og under yngre dryas), har på denne tiden forlatt skogen og det varme klimaet. Istidsdyret dro nordover (geo365.no: «En overlever fra Istiden»).
Men livet er mer enn mat, og til klær var pels fra ulv, rev, bever og oter viktig. Så vet vi at steinaldermenneskene var flinke til å bearbeide flint for å lage kniver, økser og pilspisser. Det er som kjent godt med flint på Sjællands klinter i øst. Knokler ble brukt som fiskekroker og fiskespyd, mens han laget pil og bue fra kvister. Knokler har også vært gode emner for redskaper og ikke minst fiskekroker og fiskespyd.
Usikker dødsårsak
Koelbjergmanden døde da han var mellom 21 og 33 år gammel. Mest sannsynlig var han 27 år. Osteologiske analyser av skjelettet antyder dette.
Hvordan han døde er mer usikkert. Arkeologene er i villrede. Det eneste som er sikkert er at han ble funnet i en myr som kort tid etter Istiden var et vann, og at knoklene lå spredt omkring. Han kan ha druknet der, etter for eksempel å ha gått gjennom isen, han kan ha blitt ofret i et religiøst ritual, eller rett og slett blitt myrdet. Det er fritt fram å spekulere[5]. Noe arkeologene er flinke til.
I neste artikkel forflytter vi oss til England og blir kjent med et 10 000 år gammelt skjelett funnet i en kalksteinsgrotte.
Forklaringer på at Sol døde
Norske arkeologer strever med å finne ut hvordan mennesket bak Norges eldste skjelett døde: De har oppsummert tre muligheter: Den ene er at bukta er en gammel grav- eller offerplass. Den andre er at det har skjedd en eller annen form for ulykke, eller katastrofe (storm, tsunami), og at den har overrasket disse menneskene og ført til at de druknet og deretter skylt inn på grunna. Den tredje at de har drevet inn i bukta etter å ha omkommet på sjøen (såkalte strandvaskere).
Fra geo365.no: «Hodeskallen som endret historiefortellingen».
Kilder:
Jesper Hansen m.fl. The Maglemosian skeleton from Koelbjerg, Denmark revisited: identifying sex and provenance. 2017
Jesper Hansen. En 10.000-årig skifter køn. 2017.
[1] Innvandringen til Norden begynte da det brått ble mye varmere i begynnelsen av bølling tid (for 14 700 år siden). Det er likevel ikke funnet menneskeknokler fra den tiden (bølling-allerød).
[2] Det nest eldste er ca. 9 600 år gammelt. Det stammer fra Himmerland rett sør for Aalborg.
[3] At det tok 75 år før det ble gjort en grundig undersøkelse, er mildt sagt underlig. Slik sett konkurrerer danskene med norske forskeres sendrektighet når det gjelder å finne «sannheten» om Sol (geo365.no: «Hodeskallen som endret historiefortellingen».
[4] Sveriges eldste skjelett (Österödskvinnan), funnet i Backaskog i Skåne (vest for Uddevalla), er 10 200 år gammelt, og er altså også eldre enn Sol med sine 9 300 år.
[5] Sols dødsårsak er også ukjent. En stor forskjell er at hun lå i marine sedimenter. En annen at det er funnet flere skjeletter på samme sted.