Ny teknologi kan gi tilleggsressurser i gamle og nedlagte gruver. Men det er ingen kandidater på beddingen her i landet.
Bergindustri
Arkitekten for Nasjonalmuseets nye bygning på Vestbanen foretrekker norsk stein på fasadene. Aller helst vil han ha Oppdalskifer.
Nasjonale verdier står på spill. Det norske folk generelt, og bergindustriens representanter spesielt, bør stå frem og vise arkitektene at vi vil bruke norsk stein i et norsk nasjonalmuseum.
Det er mange gode grunner til å tro at kullgruvene på Svalbard synger på siste verset. Kanskje er det bare storpolitiske hensyn som kan redde restene.
Dagbruddet Stortjønna på Storforshei har blitt rehabilitert med midler fra Mineralklynge Nord. Prosjektet er svært viktig for næringens omdømme, og det viser at den tar sitt ansvar på alvor.
Byen er tuftet på gruvedrift. Nå er det mange som ønsker at den skal stå på andre bein, og de får god drahjelp av både kullprisen og ressurssituasjonen. Alt håp er likevel ikke ute for at gruvesamfunnet skal opprettholdes.
Et par geologiske anomalier på Øksfjordhalvøya har interessante mengder med flere verdifulle metaller. Nå drives prosjektet frem med forskning og offentlige midler.
– Jeg finner det vanskelig å forstå at Rana kommune ønsker å skatte Rana Gruber langt mer enn all annen industri og gruvenæring i Norge, skriver Kjell Sletsjøe, CEO Rana Gruber AS.
Nesten 50 bergarter er foreslått. Det blir ikke lett å velge én av dem. Derfor har vi søkt råd hos den geologen i Norge som kanskje vet aller mest om stein. Men fremfor alt har han solide kunnskaper om bruk av stein opp gjennom historien.
Den skulle egentlig vært lagt ned for knapt to år siden. Men med 19 mann i arbeid er det fortsatt mulig å drive lønnsom kullgruvedrift i Gruve 7. Det er gruvedriften i Svea Nord som har fått all oppmerksomhet de siste årene. Naturlig nok, siden det er nettopp her det nylig er satt i gang ny virksomhet (GEO 03/2002).