I våre dager er det mulig å modellere hvordan flodbølgene flytter på seg i fjordarmene ved hjelp av moderne matematikk. Carl B. Harbitz, Sylfest Glimsdal og Unni K. Eidsvig ved NGI kan fortelle om bølger som kan bli opp mot 100 m høye.
Geoforskning
Tidligere trodde vi at liv hovedsakelig var begrenset til jordens overflate, og at den biologiske aktiviteten avtok til ett ubetydelig nivå innen få meters dyp. I løpet av de siste 10-15 årene har imidlertid vitenskapelige undersøkelser vist at det lever mikroorganismer i de fleste undergrunnsmiljø som har tilgang på vann og der temperaturen ikke er for høy.
Climate change is a naturally occurring process that has been going on throughout the Earth’s history. In order to predict future climate change, we need to study these changes in the past. Recent variations, geologically speaking, with major Earth boundary conditions similar to those of today, are particularly relevant.
Mens teorien om kontinentaldrifter basert på geologiskestudier på land, er teoriene om havbunnsspredning og platetektonikk i all hovedsak basert på topografiske og geofysiske studier av havbunnen.
International Centre for Geohazards tar mål av seg til å bli verdens fremste senter for forskning på georelaterte naturfarer. De fem institusjonene som står bak senteret utgjør et tungt geofaglig miljø, og gir det den solide faglige bredden som skal til for å oppnå dette målet.
De platetektoniske bevegelsene har styrt den geologiske utviklingen av landet vårt. Årets geokalender viser utviklingen av land og hav – med Norge og Baltika i sentrum – siden sen urtid og frem til vår egen tid.
Tidlig i perm brakte havstrømmer langs ekvator temperert vann til bassengene på høyere breddegrader. Dermed ble faunaene ganske like både på høye og lave breddegrader. Livet i havet var sannsynligvis rikere enn i dag med en større diversitet innen både virvel- og virvelløse dyr.
Dyphavene med osean skorpe utgjør mer enn halvparten av Jordens overflate. Likevel har vi svært liten kunnskap om mange av de geologiske prosessene som foregår i overgangen mellom vann, skorpe og mantel. Det er en fare for at vi på den måten overser prosesser som er viktige for å forstå menneskenes plass på planeten Jorden.
The fascinating Snowball Earth theory has been the subject of great controversy in the geoscientific community for some 15 years. Professor Paul Hoffman, a specialist in Proterozoic Earth history and an early proponent of the theory, gives his state of the art account.
Livet på Jorden var i begynnelsen av paleogen preget av masseutslettelsen i overgangen mellom kritt og tertiær (paleogen). I etterkant var det spesielt blomsterplantene og pattedyrene som gjennomgikk en dramatisk utvikling frem mot de formene vi ser i dag.