Frykter leirskred ved Glomma

Dagens metodikk er feilslått, men benyttes videre.

Det er tittelen på debattinnlegget til geostatistiker og sivilingeniør Lars Edward Rygg Kjellesvik og sedimentolog Erling Igor Heintz Siggerud i firmaet Digital Geologi i Romerikes Blad.

Bakgrunnen er at Statens vegvesen planlegger en ny riksvei 22 med firefelts bru som skal krysse Glomma i Fetsund. Etter planen skal byggestart finne sted i 2025/2026 med ferdigstillelse i 2028/2029, og Lillestrøm kommune skal til høsten vedta en reguleringsplan for den nye broen. Den eksisterende broen skal rives så snart den nye er klar til å tas i bruk.

I lys av det tragiske kvikkleireskredet i Ask i Gjerdrum i desember 2020 og det faktum at kvikkleire og annen sensitiv leire også er påvist i Fetsund, er mange skeptiske til planene. Det inkluderer foreningen Fet for framtiden, som i fjor høst engasjerte Digital Geologi til å utarbeide en rapport om grunnforholdene på hver side av Glomma der planer om ny bro foreligger.

Rapporten, som er basert på offentlig tilgjengelig dokumenter, ble presentert under et folkemøte i Fetsund tidligere i mars.

Kjellesvik og Siggerud mener kartleggingen av grunnforholdene ved Fetsund er gjort uten å tolke og sammenstille alle innsamlede data med geologisk kunnskap til en helhetlig geologisk modell.

Denne manglende forståelsen for geologien har prosjektet til felles med andre byggeprosjekter, og den manifesterer seg i form av gigantiske overskridelser eller skredhendelser, skriver debattforfatterne.

De viser til en rekke eksempler fra nyere tid, deriblant overskridelser på Fornebubanen, Follobanen, ny stasjon i Moss og Romeriksporten. Når det kommer til skredhendelser som kan knyttes til anleggsvirksomhet, nevner de blant annet Hommelvika og Heim i 2022.

Roten til problemet, mener de, er mangel på kunnskap om moderne geologi, moderne geologiske og geofysiske verktøy sammen med et regulatorisk system som gjør at ansvar for rådgivning og kartlegging er overlatt til institusjoner uten nødvendig kompetanse og kunnskap.

Kjellesvik og Siggerud spør hvorvidt prøver som samles inn for å bestemme parametere for et område som skal vurderes, er representative. De hevder også at beregningsmetodene for blant annet sikkerhet mot skred er utdaterte og utføres i todimensjonale snitt – skred er en tredimensjonal prosess som forløper over tid (4D).

For å kunne gi noen som helst prediktiv verdi må derfor beregningene gjøres basert på kvantitative, logiske og prediktive 4D geologiske modeller. 

Debattforfatterne mener mangelen på geologisk kunnskap er årsaken til at Gjerdrumkommisjonen i sin NOU «På trygg grunn» skrev at det vil gå to – tre alvorlige kvikkleireskred per år fremover og at majoriteten av disse vil være menneskeskapt.

Kjellesvik og Siggerud savner geologene. De viser til at den fundamentale kunnskapen rundt kvikkleireproblematikk ble utviklet av geologer og geokjemikere, men at dette i nyere tid har vært hovedsakelig et geoteknisk anliggende.

Debattforfatterne savner som nevnt også en integrasjon av de ulike dataene i en helhetlig geologisk modell der det benyttes kvantitative, prediktive, firedimensjonale geomodelleringsverktøy.

Geo365.no: Lanserer ny hypotese om kvikkleireskred

Norge har, mye takket være teknologiutviklingen innen olje og gass, tilgang på slike verktøy i verdensklasse, og Kjellesvik og Siggerud understreker hvor viktige disse har vært for norsk sokkel ved å peke på at vi har en utvinningsgrad langt over verdensgjennomsnittet og at vi ikke har hatt alvorlige utslipp siden 1977.

Tiden er derfor overmoden for å ta den samlede kunnskap og regulatoriske system som har tjent oss godt på norsk sokkel i mer enn 25 år inn på land. Og dermed ikke la prosjektet på Fetsund bli en del av den dystre statistikken, avslutter debattforfatterne.

Statens vegvesen skrev i fjor høst i en artikkel på prosjektsidene at de ikke gambler med folks liv og helse, og påpeker at de har skaffet seg et omfattende bilde av grunnforholdene for det nye vegprosjektet. De viser videre til at prosjektet, som følge av planlagte stabiliserende tiltak, vil bedre sikkerheten for hele området.

Mer om vegprosjektet