NGU tar landets geologiske mangfold på alvorFoto: Terje Solbakk

NGU tar landets geologiske mangfold på alvor

Med NGUs nye plan for bevaring kan samfunnsplanlegging bli endret for alltid.

Det er svært hyggelig å se at engasjementet for geologisk mangfold også fins ute i det norske geomiljøet, På geonyhetsstedet geo365.no og i bladet GEO kunne vi før jul lese et innlegg fra geolog i Statens vegvesen Per Hagelia (GEO 08/2020: «Geomiljøet har seg selv å takke») der han etterlyser oppdaterte databaser om verneverdige geologiske lokaliteter.

Vi vil her fortelle hva vi gjør med akkurat det ved NGU.

Tekst til bildet over: Geologisk mangfold finnes også i bygninger. Kirka i Snåsa er bygd av en omdannet ordovicisk kalkstein hentet fra kirkas umiddelbare nærområde, denne gråblå marmoren er kjent under salgsnavnet Blå Olav. Den eldste delen av kirka er fra tidlig middelalder, den yngste ble ferdigstilt i 1870.

Viktig med en oversikt

Landet vårt viser et gedigent spenn i geologisk mangfold. Det er dokumentert av geologer gjennom flere hundre år. Landet vårt har geologi av verdensklasse, med svære landformer som strandflate og dype fjorder, Bergensbuene og Oslograbenen. Og mange små, unike mineralforekomster, grotter og bergarter som vitner om milliarder av år med geologiske prosesser i arbeid. Det er plass til mye på 385 000 km2 inkludert Jan Mayen og Svalbard, og vi må ikke glemme geologien på norsk sokkel.

Hagelia i Statens vegvesen peker på et viktig problem. Det fins ingen helhetlig oversikt over alle disse geologiske lokalitetene som kan ha alt fra lokal til internasjonal verdi. Heldigvis kan vi ved NGU bidra, for vi samler nettopp denne informasjonen i vår database for geologisk arv.

Det er viktig å ha denne oversikten fordi naturen er under mer press enn noen gang fra mange parter.

Geologer hegner om sine favorittlokaliteter, men før en vet ordet av det er lokalitetenes verdi borte eller redusert på grunn av veibygging, vindmølleparker, vannkraftverk, hyttefelt og mer.

Vi er veldig glade for å lese at Hagelia sammen med andre ildsjeler fikk berga Rød-lokaliteten ved Risør. Vi føler også med professor Hans Arne Nakrems hjertesukk  (GEO 08/2020-geo365.no: «Av hensyn til publikum») over lemfeldigheten utvist over alunskiferlokaliteten ved Akershus festning i Oslo. Geostedets tilstand er viktig, har vi fortsatt en intakt opplevelse og forståelse av det stedet viser?

Langs den norske strandflaten dukker det opp mye geologene kan se nærmere på i leting på geologisk arv. Flyttblokka på Skagan nord på Frøya er svært iøynefallende der den ligger, en fremmed bergart uten tilknytning til granitten som utgjør berggrunnen på stedet. Flyttblokka består av konglomerat som ikke finnes i nærområdet, nærmeste opphav kan være sørsiden av Hitra. Foto: Terje Solbakk.

Vi må si fra

Det er mange slike geosteder der geologisk forskning på norske lokaliteter gjennom mer enn tohundre år har frembrakt viktig kunnskap som kanskje ikke har nådd alle. Geostedene er iallfall ikke systematisk samlet i noen database, men lever videre i tungt tilgjengelige vitenskapelige artikler, kanskje geostedene fortsatt forskes på. Joda, de kan ha nådd populærfaglig formidling eller blitt en del av vår nasjonale identitet, slik som Måbødalen i Eidfjord, Torghatten i Brønnøysund eller Preikestolen i Sandnes. Men like ofte ligger geostedene bare der i geologens tilfeldige minne.

Det kan være fornuftig å hegne om sitt, spektakulære lokaliteter kan nemlig lett ødelegges av både uvettig ferdsel, hærverk, og fysisk ødeleggelse i liten og stor skala. I NRK-artikkelen “Natur i maskineriet” publisert 21 januar leser vi at hensyn til natur er svært upopulært blant utbyggere.

Skal vi unngå at geologiske lokaliteter bare forsvinner, må vi geologer og geointeresserte si fra om det vi vet. Det er hovedpoenget med vårt innlegg her, og vi vil samle disse dataene i NGUs database for Geologisk arv.

Har vi mistet av geologiske lokaliteter gjennom årene? Svaret er ja, men vi vet ikke hvor mye. Vi vet om mange jettegryter som er fjernet, oftest mindre, ofret for motorveier. Og landformer som morenerygger, tidevannsletter, elveterrasser og elvedeltaer er blitt kraftig redusert. Bekkeraviner er sterkt truet, grotter vet vi er blitt herpet, tagget og nedtråkket.

I svære utbygginger som vindmølleparker og vannkraftutbygginger har vi faktisk ikke begrep om omfanget. Minerallokaliteter er det sjelden noen får tid til å ta en stopp ved. Ett eksempel er thulittforekomsten som ble påtruffet under tunnelboring langs E39.

Den er nå overdekket av sprøytebetong.

Vi ønsker derfor også å ta med tapte lokaliteter i databasen, slik at vi kan føre en logg over hva som har blitt borte.

For Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Geologisk mangfold enormt viktig. Vi skal vite hva vi har av geologisk mangfold, og vi skal ha kunnskap til å verdisette denne. En kanskje sisofysk oppgave, men vi nærmer oss faktisk. Det har nemlig skjedd mye på dette området bare i år, som et resultat av mange års arbeid.

De mange veiutbyggingene de siste årene har ført til mange veiskjæringer som demonstrerer både små- og storskala geologiske prosesser. Her ser vi jettegryter langs E6 sør for Storforshei i Rana kommune. Jettegryter finnes nærmest overalt i landet vårt som visuelt slående eksempler på vannets skureevne med løsmasser. Det være seg dannet under høyt trykk subglasialt, fluvialt/glasifluvialt eller i bølgesonen ute ved kysten. Foto: Terje Solbakk.

En milepæl

Det viktigste skjedde 15. desember i 2020.

Miljødirektoratet lanserte da en ny digital veileder for konsekvensutredninger. Vi feirer det som en merkedag, fordi det er første gang geologisk arv er nevnt og behandlet som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

NGU har samarbeidet med blant andre Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Sveriges geologiska undersökning (SGU) for å få veiledningsmateriale på plass. Resultatet av dette arbeidet ligger her.

Sammen med vår søsterorganisasjon SGU i Sverige jobber vi også med et prosjekt (GNIST) for å revitalisere vår database for geologisk arv på NGU. I prosjektet, som ble offisielt startet høsten 2020, skal vi sammen med SGU ende opp med en felles visning av hverandres data for geologisk arv. Vi ønsker også i sterkere grad å brukerrette databasen mot våre viktigste brukere: forvaltning, skole og reiseliv.

Som en del av GNIST skal vi også lage en folkeregistreringsløsning der folk flest kan melde inn sine lokaliteter. For geologer skal vi ha en egen registreringsmulighet med tilgang på ESRIs (ArcGIS) løsninger, hvor en kan melde inn mer geofaglig informasjon på lokalitetene. Registrerte geologiske lokaliteter skal i tillegg verdivurderes.

Verdivurdering gjør vi fordi at den forvaltningsrettede delen av databasen i GNIST skal også få et eget verdikart. Dette verdikartet vil få samme fargekoding som i Statens vegvesens Håndbok 13 inndelt etter lokal, nasjonal viktighet osv.

Ny tenkemåte

For å styrke metodikken for verdivurdering, utvikler vi konseptet geologisk landskapskarakter sammen med SGU og NINA. Dette blir etter hvert en del av det nye atlaset til Artsdatabanken med økologiske grunnkart.

Geologisk landskapskarakter er særegne områder hvor spesifikke topografiske og geologiske enheter typisk opptrer sammen.

Geologisk landskapskarakter blir derfor også et godt verktøy for å vurdere sjeldenhet og representativitet av geosteder. Dette er to av mange kriterier som må inn i verdivurderingen.

Veien blir til mens en går, heter det, og som foreløpig endring har vi justert på den eksisterende databasen vår i Geologisk arv. Nå er historiske verneforslag som har kommet inn i årenes løp blitt synliggjort og adskilt fra geosteder. Dette gjør vi for at geosteder skal falle inn under det som er den faktiske definisjonen av et geosted.

Langs Finnmarkskysten generelt og Varangerhalvøya spesielt er det utallige eksempler på majestetiske kystklipper eller rauker. Her et prakteksemplar fra Porsangerhalvøya, der mer eller mindre vannrette søyler av lagdelt skifer reiser seg fra landskapet langs veien til Havøysund. Foto: Rolv Dahl.

En ny tid

Geologisk mangfold er helheten og samspillet av geologi i naturen fra det perspektivet om bærekraftig bruk av økosystemet. Det kan ha hatt en tendens å bli tolket til å være formidlingsrelatert og steder som er fint å vise frem til turistene.

Vi ved NGU registrerer at vi endelig er kommet inn i en ny tid når det gjelder forståelsen og behovet fra samfunnet for geologisk mangfold.

Først nå ser vi hvor etterlengtet dette resultatet har vært for alle som jobber med geologi i samfunnsrelaterte jobber.

Vår database Geologisk arv forsøker å samle alt dette. Databasen er på langt nær perfekt, slik som Per Hagelia påpeker. Heldigvis jobber vi nå med å forbedre den, og de neste årene skal den gjennom en stor endring, både i visning og altså med betydning for verdivurdering. Vi ønsker å følge de standardene som er gitt for å levere kartdata til det offentlige (DOK). Da er vi avhengig av en stegvis utviklingsprosess på veien mot en robust og faglig god database.

Kunnskap for fremtiden

Visjonen til NGU er Geologi for samfunnet – kunnskap for framtida, og for å få det til må vi også samle og vurdere informasjon om vår geologiske arv.

Formålet for databasen er å kunne ta vare på Norges viktige steder for geologisk forståelse, kunnskap og det som er et viktig grunnpremiss for flora og fauna. Likeledes vil vi medvirke til at folk som bor i Norge, og de som besøker oss, får en rikere naturopplevelse og et større eierskap til naturidentiteten.

Våre tre norske geoparker er en glimrende måte å vise frem geologisk mangfold på, vi har også norske naturparker og nasjonalparker, og lokale/regionale initiativ som webapplikasjonen GeoAgent, mens ut.no, stolpejakten og andre apper for turmål også tar inn geologi, innimellom. Og vi må si at vi savner GeoPublishings eget nettsted om samme; geofunn.no.

En slik database vil alltid trenge nye lokaliteter, som tidligere nevnt så kan ikke NGUs geologer samle disse alene, vi trenger innspill fra geomiljøet, både de fagtunge, lærde og den geointeresserte.

Du kan selv bidra

Du kan faktisk melde inn dine geologiske lokaliteter allerede nå. En e-post til oss ved NGU, med en kort beskrivelse, gjerne bilder, illustrasjon og kanskje referanser, vil gjøre mye. For ditt materiale kan vi vurdere og så legge inn i Geologisk arv-databasen vår nå.

Bli med for å bevare vårt geologiske mangfold.

TERJE SOLBAKK, TINE LARSEN ANGVIK, ROLV DAHL, TOM HELDAL OG KARI ASLAKSEN AASLY, Norges geologiske undersøkelse

 

Kort om begreper:

Geologisk mangfold har NGU definert følgende to varianter av, de to variantene har ulike tilnærminger til verdi:

  • Geologi som kilde til variasjon i naturen. Et avgrenset område med en gitt geologisk sammensetning kan karakteriseres som en geotop.
  • Geologi utvalgt som geologisk arv. Et avgrenset område som representerer en del av vår geologiske arv, kan karakteriseres som et geosted.

Geologisk arv er den delen av det geologiske mangfoldet som har en spesiell verdi for biosfæren og for vitenskap, læring og opplevelser. NGU samler denne informasjonen i http://geo.ngu.no/kart/geologiskarv_mobil/ Vår geologiske arv ligger i betydningen av steder som i kraft av å vise geologiske fenomener, prosesser eller ressurser, formidler geologi som vitenskap, eller forteller om grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur. Dette kan brukes til undervisning, forskning, forvaltning og ikke minst opplevelse.

Geotop er et avgrenset område med en bestemt geologisk sammensetning. Geotop er et verdinøytralt begrep, det sier ingenting om geotopens tilstand eller verdi.

Geosted er et avgrenset område som representerer en del av vår geologiske arv. Et geosted kan verdisettes.

En konsekvensutredning (KU) er en særskilt vurdering og beskrivelse av de miljø- og samfunnsmessige virkningene som vil komme av en arealplan eller et tiltak. Den skal sikre at virkninger på miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, dette kan gjennomføres. Les mer f.eks. hos https://snl.no/konsekvensutredning

En KU-veileder gir veiledning om konsekvensutredninger, her for planer som faller under plan- og bygningsloven. Ifølge Regjeringen, er formålet med veilederen å gi en oppdatert og mer utfyllende beskrivelse av forskriften om konsekvensutredninger som er fra 2017. Veilederen skal tydeliggjøre hvordan forskriften er ment å tolkes, hvilke krav som stilles og hva departementet forventer av kommunene og fylkeskommunene i deres plan- og utredningsarbeid, står det på Regjeringens nettsider. Dette gjøres for å sikre at det tas hensyn til klima og miljø når en plan eller et tiltak er under arbeid. https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan–og-bygningsloven/plan/ku/veiledning-om-konsekvensutredninger/id2437717/

Se også: https://www.ngu.no/nyheter/geologisk-mangfold-inn-i-ny-veileder

Rødlistekategori er en verdinøytral måte å rangere naturtyper på etter hvilken risiko de har for å gå tapt dersom dagens rådende forhold fortsetter. Dette blir rangert i 6 ulike rødlistekategorier: gått tapt (CO), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) og datamangel (DD). Naturtyper som havner på rødlista kjennetegnes ved at areal av denne typen har gått tapt eller har blitt forringa.

Lokal, regional, nasjonal og internasjonal verdisetting sier noe om geostedets betydning innenfor de tre kategoriene Vitenskap, Undervisning og Opplevelse. Dette samles i en felles verdi for geostedet hvor en lokal verdi vil være geosteder med lav inntrykks-styrke/ hverdags-landskap, regionale verdier tilegnes middels tydelig og lesbare geosteder med moderat inntrykks-styrke i område med begrensete landskapsverdier. Nasjonal verdi får geostedet derom det er tydelig og lesbart med høy inntrykks-styrke i område med store landskapsverdier. Internasjonal verdi vil være geosteder som er svært tydelig og lesbart, med høy inntrykks-styrke i område med svært store landskapsverdier.

Forvaltningsprioritet forteller om den enkelte sektors prioritering av naturområder, eksempelvis forvaltningsspesifikk verdisetting slik Miljødirektoratet gjør med forvaltningsprioriterte naturtyper.

Representativitet (eng.: representativeness) forteller hvor godt et geosted er representativ for, og gir et meningsfullt bidrag til forståelse av, en geologisk prosess, en annen definert geologisk kontekst eller et geografisk område.

Sjeldenhet (eng.: rareness) forteller noe om i hvilken grad et geosted kvantitativt kan defineres som sjelden, ut ifra en målbar størrelse i en gitt skala.

Tilstand gir et mål på om opplevelse og forståelse av et geosted er intakt eller redusert fra første beskrivelse av det.

X