Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) får 90 prosent av Norges befolkning drikkevannet sitt fra overflatevann, og de resterende 10 prosentene fra grunnvann.
Det meste av grunnvannsressursene våre finnes i løsmasser. En mindre andel ligger i sprekker i fjell.
Breelvavsetningene (også omtalt som glasifluviale avsetninger) ble avsatt da de store, tykke isdekkene som lå over landet vårt smeltet tilbake. Ved fronten av breene dumpet smeltevannet sedimentene og sorterte vekk finkornede partikler. Kun sand og grus fikk ligge igjen. Også elvedeltaer fra samme periode utgjør gode grunnvannsforekomster.
Det er lite som slår grunnvann fra løsmasser når det kommer til drikkevannskvalitet og -sikkerhet. I den kommende utgaven av GEO som kan bestilles her, setter vi oss ned med hydrogeolog i Norges geologiske undersøkelse (NGU) Atle Dagestad for å lære mer om denne helt essensielle ressursen som vi ofte tar for gitt.
Du kan blant annet lese:
– Hva er forskjellen på grunnvann i løsmasser og grunnvann i fast fjell?
– Hvor ligger de beste grunnvannsressursene?
– Hvorfor har Danmark hatt langt færre utbrudd av vannbårne sykdommer enn Norge?
– Hva gjør vannverket ved Tynset så unikt?
1 kommentar
Har bodd i tropene på flere kontinent og har boret etter vann i morenelignende masser i skrått terreng. Har alltid funnet vann i store mengder av en utmerket kvalitet nede på en 30-40 meter…