Kunnskap om plantenes innvandring får vi gjennom palynologenes[1] og botanikernes grundige studier av pollen (blomsterstøv), frø og andre planterester (makrofossiler) avsatt i myrer og på bunnen av innsjøer. På slike steder kan det ligge organiske rester fra planter og trær som i mangel på luft (oksygen) ikke har råtnet.
Pollen spres i enorme mengder om våren og sommeren, og noe havner i naturens egne arkiver – myrer og vann. Der blir pollenkornene bevart i lag på lag med sedimenter som forskerne senere kan bore ned i og hente opp som kjerner. Fordi hver planteart produserer pollen og frø med karakteristiske kjennetegn, og fordi C‑14‑datering gjør det mulig å bestemme alderen på hvert lag, kan forskerne rekonstruere hvilke planter og trær som fantes i landskapet til enhver tid.
Pollen og frø
Pollen er de hanlige («hannpollen») spredningsorganene hos frøplantene. Ved befruktning med eggceller (frøemner) i blomsten dannes frø. For at blomster og trær skulle spre seg over Skagerrak etter Istiden, måtte det ferdige befruktede frøet bli spredt med vinden.
C-14-datering
C14-datering (radiokarbondatering) er en metode for å bestemme alderen på organisk materiale. Metoden baseres på at alle levende organismer inneholder karbon, inkludert den radioaktive isotopen karbon-14 (14C). Når organismen dør, slutter den å ta opp karbon, og 14C begynner å brytes ned med en halveringstid på 5 730 år. Ved å måle mengden 14C som er igjen i prøven, er det mulig å beregne hvor lenge det er siden organismen døde.

Palynologiske studier har helt siden tidlig på 1900-tallet vært botanikernes metode for å forstå vegetasjons- og klimahistorien (geo365.no: «Lite sted med viktige funn»). Siden 1980-tallet har disse blitt supplert med DNA-studier av blader og andre planterester som landet på vannet (makrofossiler), sank ned på bunnen og senere ble dekket til av yngre sedimenter. Også sedimenter kan analyseres med hensyn til DNA (sedaDNA/sedimentært DNA) basert på at ørsmå mengder nedbrutt DNA fra rester av planter, dyr og mikroorganismer ligger igjen i jord, sedimenter eller is. Metoden blir nå i økende grad tatt i bruk i Norge.
Mens noen trær produserer mye pollen og er vindbestøvere (for eksempel furu, bjørk, hassel og or), har andre trær lav pollenproduksjon og er insektbestøvere (lind, ask og lønn). Botanikerne kan fortelle oss at vindbestøvere blir overrepresentert i forhold til insektbestøvere. Det er derfor vanskelig å si noe om mengdeforholdet mellom artene basert på antall pollen i en gitt prøve.
Pollen er kun viktig for befruktning lokalt. Pollen fra kontinentet fant neppe veien til hunnblomster som fantes i Norge kort tid etter Istiden. Det var derfor frø som bidro til et rikt planteliv i et mildere klima.


[1] Palynologi er vitenskapen om pollen, sporer og andre mikroskopiske fragmenter av organismer som er motstandsdyktige mot kjemisk nedbrytning.
