Samlet om ny industri på Fensfeltet

Nå er det alvor. De fem organisasjonene NHO, LO, Norsk Industri, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Bergindustri har gått sammen for å utvikle en strategi for hvordan vi kan drive frem utvinning og prosessering av sjeldne jordartsmetaller (REE) i Norge.

Fensfeltet i Telemark holder sannsynligvis Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Metallene er viktige i geopolitisk sammenheng, og vårt moderne liv er avhengig av dem. Flere av dem anvendes også i materialer og konstruksjoner som er svært viktig for det grønne skiftet.

Strategien, som blir et innspill til regjeringens arbeid med ny minerallov og ny mineralstrategi, ble presentert på Næringslivets Hus i Oslo 4. oktober.

Les hele strateginotatet her

Peggy Hessen Følsvik, leder i LO, og Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, innledet morgenmøtet med å minne oss på at det grønne skiftet vil kreve mer mineraler og metaller enn vi utvinner i dag. Dette gjelder ikke minst sjeldne jordartsmetaller, som blant annet inngår i fornybar energiproduksjon og elbiler.

– Samtidig står vi oppe i en råvarekrise med geopolitiske usikkerheter. Når det gjelder REE, dekkes rundt 98 prosent av Europas behov fra Asia, i hovedsak Russland og Kina, påpekte Følsvik.

– Fensfeltet kan levere opptil 25 prosent av Europas REE-behov i 2030. Vi er en del av løsningen i Europa, og både NHO og LO ser her muligheten for å skape arbeidsplasser, verdikjeder og eksportinntekter, fortsatte Almlid.

Begge lederne var enige i at de ønsker en verdikjede rundt REE i Norge fra utvinning av sjeldne jordartsmetaller ved Fensfeltet til oppredning/prosessering ved Herøya Industripark i Porsgrunn. Produksjon av produkter, som permanentmagneter, kan gjerne komme i tillegg.

Begge var de også enige om at dette skal gjøres etter beste standarder, det skal være fokus på miljø-, sosial og økonomisk bærekraft.

Fire anbefalinger

Gunnar Grini i Norsk Industri oppsummerte strateginotatet fra de fem organisasjonene.

– Vi valgte å utarbeide et eget strateginotat på sjeldne jordartsmetaller fordi de er definert som kritiske råstoffer av EU, fordi de er essensielle i svært mye av moderne teknologi, fordi Europa har lav egenutvinning av disse, og fordi produktgruppene de inngår i, er svært viktige, opplyste Grini.

Strateginotatet kan oppsummeres i fire hovedanbefalinger til regjeringen:

• Etablere en satsing på kritiske råmaterialer og tilhørende verdikjeder sammen med EU. Strategien må vektlegge tiltak og virkemidler som gir grunnlag for å etablere norske verdikjeder fra utvinning til videre bearbeiding på Herøya, er et eksempel på en verdikjede som vil kunne ha avgjørende betydning for Norge og EU.
• Innføre økonomiske incentiver både i forbindelse med kartlegging av kritiske mineralforekomster og investeringer i industriell produksjon. Risikoavlastning til kartlegging må omfatte private incentiver.
• Redusere saksbehandlingstiden for planregulering, utslippstillatelse og driftskonsesjon for mineralprosjekter, herunder innføre en koordinert konsesjonsbehandling for mineralprosjekter.
• Stimulere til økt og spisset satsing på forskning og utviklingsarbeid for de prosesstrinnene innen utvinning og videreforedling av REE, som det i dag er ingen eller minimal kompetanse på i Europa.

Et europeisk prosjekt

For 150 år siden var Europa den største produsenten av mineraler. I dag produserer Europa kun noen få prosent av det som forbrukes. Det aller meste blir altså importert.

EU har de siste årene publisert rapporter som fremhever hvilke mineraler og metaller som er spesielt kritiske for unionen når det kommer til økonomisk viktighet og forsyningsrisiko.

Den siste rapporten, som ble publisert i 2020, definerte hele 30 kritiske materialer. REE troner høyt på listen.

Flere av foredragsholderne understreket at Fensfeltet er en europeisk ressurs, og at en eventuell norsk produksjon av sjeldne jordartsmetaller vil være et viktig bidrag for å redusere EUs behov for import fra andre verdensdeler.

Derfor ønsker også de fem organisasjonene at en utvikling av Fensfeltet og industrien på Herøya skal gjøres i samarbeid med EU.

EU-representant Olli Salmi (EiT Raw Materials) fortalte at EU jobber med å kartlegge og utvikle mineralprosjekter og verdikjeder i hele Europa, ikke kun innen EU-landene. De er selvfølgelig godt kjent med Fensfeltet.

Geo365.no: Ønsker rask fremdrift på Fensfeltet

Geo365.no: Ber Norge om mineraler

Alf Reistad i Rare Earths Norway AS (REN) kunne bekrefte dette.

– REN har i år fått støtte av European Raw Materials Alliance og EiT Raw Materials i form av et risikolån. Og slik støtte trengs, for selv om det har blitt gjort mange undersøkelser og boringer på Fensfeltet, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår om dette skal bli realisert.

Reistad slo fast at det gjenstår å verifisere ressursene og at de er økonomisk utvinnbare, og at det vil kreve «et par hundre millioner kroner» i fremtidige boringer.

Fensfeltet inneholder for øvrig også store mengder thorium, et radioaktivt grunnstoff som i fremtiden potensielt kan brukes som brensel i kjernekraftverk.

Geoforskning.no: Vulkan dannet Europas kanskje største forekomst

Geoforskning.no: Et spørsmål om geologi

Nome er positive

For å realisere gruvedrømmen, er det selvsagt til nytte at lokalmyndighetene er positive til gruvedrift. Det har Nome kommune så langt vist seg å være. Nome har lange tradisjoner med gruvedrift og industri, og har også spesifikt vist at de støtter utvikling av Fensfeltet.

For eksempel inviterte de i sommer til et folkemøte der kommunens innbyggere kunne være med på å bestemme hvordan Nome skal se ut i 2040 og hvilken rolle Fensfeltet skal spille i dette.

Kommunen ble tidligere i år plukket ut som en verdig kandidat til innovasjonsprogrammet Gnist. Gnist skal hjelpe kommuner å fremme steds- og næringsutvikling, og i dette tilfellet gjaldt hjelpen en eventuell utvikling av Fensfeltet.

– Vi er en kommune med lange industritradisjoner, og dette er en unik mulighet for Nome, for Norge og for Europa, sa Bjørg Lundefaret, ordfører i Nome kommune.

Lundefaret påpekte imidlertid at videre utvikling av Fensfeltet må skje på innbyggernes premisser.

– Kommunen har forventninger til aktørene når det kommer til å opptre ryddig, bruk av bransjestandarder og god dialog. Ikke minst er lokal verdiskapning viktig. Vi vil ikke være en leverandør til storsamfunnet uten at noe blir liggende igjen hos oss.

Lundefaret minnet samtidig om at de årlig arrangerer Fensdagene der næring, myndigheter og andre interessenter møtes for å diskutere industriutvikling på Fensfeltet. Neste samling skal finne sted i april 2023.

Et innspill til ny mineralstrategi

Morgenmøtet ble avsluttet av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Han takket for innspillene fra de fem organisasjonene og sa seg for det meste enig i det som ble sagt og anbefalingene som ble lagt frem.

Han fortalte blant annet at regjeringen helt siden regjeringsskiftet har brukt tid på dialoger med EU (og USA) om mineralsamarbeid.

Vestre har også hatt en rekke fellesmøter med både næring, samiske interesser og miljøorganisasjoner for å finne en vei sammen for nye, norske mineralprosjekter og sikre samfunnsaksept. Han nevnte blant annet at diskusjonen rundt deponering av gruveavgang har vært krevende.

Næringsministeren kommenterte også på anbefalingen om å redusere behandlingstiden for mineralprosjekter.

– Vi må redusere behandlingstiden, men det skal ikke tas noen snarveier – alle skal bli hørt i prosessen. Samtidig skal det ikke ta 15 – 20 år. Det må kunne kjøres flere løp parallelt. Dette er for øvrig et systemproblem i Norge, det gjelder ikke bare i mineralindustrien. Jeg har også sett liknende eksempler på lang behandlingstid i energisektoren.

Geo365.no: Frustrert over lang behandlingstid

Geo365.no: Vil ha slutt på mineralomkamper

Vestre sa avslutningsvis at regjeringen vil legge frem den nye mineralstrategien før jul i år.

Kartlegging, boringer og verdiestimat

Det har de seneste årene vært et betydelig momentum ved Fensfeltet.

– I 2017/2018 boret Norges geologiske undersøkelse (NGU) to dype borehull og hentet opp verdifulle kjerneprøver.

– I 2019 publiserte regiongeolog Sven Dahlgren et oppdatert kart over bergartene i området.

– I 2021 startet selskapet Rare Earths Norway detaljerte prøveboringer av forekomsten.

– I 2022 besøkte Bernd Schäfer, lederen for Europas råvareallianse, Næringsdepartementet for å lære mer om forekomsten.

Norske REE Minerals (tidligere Norsk Thorium) er et annet selskap som har lang fartstid ved Fensfeltet. De fant sjeldne jordartsmetaller i 2011 og har siden gjennomført to boreprogrammer og oppfølgingstester. De har nylig gjennomført et tredje boreprogram.

Rare Earths Norway har tidligere bedt myndighetene om risikoavlastende tiltak i en kritisk tidligfase, og har også uttalt at de ser for seg en komplett verdikjede i Telemark med mineralutvinning på Ulefoss til produksjon av permanentmagneter på Herøya.

NGU rapporterte nylig om en in-situ verdi på 1 103 mrd. kroner for Fensfeltet basert på nåværende kjente ressurser.

Ifølge Rare Earths Norway er det spesielt REE-metallene neodym og praseodym som er av interesse fordi disse har høyest verdi og fordi de kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet for deres anvendelse til permanentmagneter.

Slike magneter er blant annet nødvendige for å konvertere elektrisk kraft til mekanisk energi og vice versa. Noe som for eksempel trengs for å drive en elektrisk bil eller generere kraft i en vindturbin.

Kritiske metaller

Fensfeltet inneholder betydelige mengder sjeldne jordartsmetaller. Dette er en gruppe metaller med en lang rekke bruksområder og svært varierende utbredelse (noen av dem er ikke så sjeldne som navnet skulle tilsi).

De sjeldne jordartsmetallene, som gjerne forkortes REE (Rare earth elements), er viktige i geopolitisk sammenheng, og vårt moderne liv er avhengig av dem. Flere av dem anvendes også i materialer og konstruksjoner som er relevant for det grønne skiftet.

På tidlig 2000-tallet stod Kina for godt over 90 prosent av den globale produksjonen av REE, og da de i 2010 besluttet å stoppe eksporten til industrikjempen Japan, steg prisene til skyhøye nivåer.

Kinas tilnærmede monopol på de strategiske metallene var til stor bekymring for blant andre EU og USA, og i de senere år har flere land begynt å øke sin produksjon. Ifølge Statista hadde Kinas andel av verdensproduksjonen sunket til 57 prosent i 2020. USGS, som har liknende tall, nevner imidlertid at det også kan eksistere udokumentert produksjon i Kina. Ifølge Det internasjonale energibyrået IEA står Kina for nærmere 90 prosent av den globale prosesseringskapasiteten.

Per i dag har ikke Europa egen produksjon av sjeldne jordartsmetaller, og REE står på listen over det EU-kommisjonen regner som kritiske metaller.

Både EU og Norge har derfor stor grunn til å heie frem nye gruveprosjekter, og Fensfeltet kan bli en viktig bidragsyter for å sikre etterspørselen etter metaller som kreves i det grønne skiftet og til vårt høyteknologiske samfunn generelt.

Geoforskning.no: Vulkan dannet Europas kanskje største forekomst

Mer om Fensfeltet på geo365.no