«Det er godt dokumentert at fangst og lagring av CO2 i stor skala er nødvendig for å nå klimamålene globalt,» skriver klima- og miljøminister Tine Sundtoft og olje- og energiminister Tord Lien i Dagens Næringsliv 27. oktober 2014.
Det er en påstand de vil ha vanskeligheter med å bevise. Men dessverre er den blitt en gjengs oppfatning blant forskere, i allmennheten og hos politikere.
Det forholder seg imidlertid slik at den årlige økningen i CO2-utslipp på global basis er bortimot én milliard tonn. Den globale økningen per år tilsvarer derfor omtrent 20 ganger de årlige, norske utslippene.
Samtidig vet vi at lagringsprosjektene på Sleipner-feltet i Nordsjøen og det nylig omtalte Boundary Dam i Canada kun kvitter seg med én million tonn CO2 per år. Det betyr at det er nødvendig å bygge omtrent 1000 anlegg av denne typen i året bare for å holde tritt med økningen i utslipp. Det er 3 anlegg per dag. Så langt har vi her hjemme bygd 2 på litt i underkant av 20 år. Stort flere er det ikke på verdensbasis heller.
I Bellonas rapport fra november i år («Scaling the CO2 storage industry: A study and a tool» ) har de regnet detaljert på dette. I deres «HIGH-Capture»-case opererer de med 660 millioner tonn CO2 i 2040. Altså omtrent halvparten av den årlige økningen vi opplever i dag.
Jeg stiller meg derfor undrende til påstanden fra de to ministrene. Jeg våger i stedet en helt annen påstand: CO2 fangst og lagring vil aldri kunne bli bygget i et så stort antall at de vil gi et betydelig bidrag til å redusere utslipp av denne klimagassen.
Det kan virke som om departementene som de to representerer ikke har tatt seg tid til å regne litt på hva som skal til for å lagre volumer som betyr noe i den store sammenheng.
Derfor blir konklusjonen fra ministrene også helt gal: «CO2-håndtering er helt nødvendig for at verden skal nå klimamålene». Det er også naivt å tro at «Norges innsats … vil merkes i den internasjonale dugnaden som må til». I alle fall vil ikke Norges innsats påvirke utslippene i merkbar grad.
Det er helt annen lut som må til hvis utslippene skal reduseres. Det bør blant annet gjøres ved å redusere utslippene (!), ikke grave de ned, og det vil jeg tro gjøres best ved å se hvor de kommer fra. Den markante årlige økningen i utslipp skyldes nemlig to faktorer: 1) at Jordens befolkning øker, og 2) at den materielle velstanden øker.
Det ville derfor være naturlig å ta tak i den voldsomme befolkningsøkningen vi opplever. Sju milliarder i dag er snart både ni og ti milliarder. Da vil det ikke hjelpe å pumpe noen millioner tonn CO2 ned i Nordsjøen.
1 kommentar
Takk for interessant innlegg. Men, CCS er selvsagt ikke den eneste løsningen. Som IEA har pekt på flere ganger trenger verden en rekke tiltak for å redusere utslippene. Energieffektivisering (som et tusenvis av ulike mulige tiltak) er viktigst. Økt bruk av fornybare kilder er viktig. Men, også CO2 fangst og -lagring. Etter IEAs oppfatning må verden fjerne 7 – 8 milliarder tonn CO2 vha CCS i 2050 i ca 3 – 4000 anlegg. Det virker selvsagt som et stort løft. Men, i forhold til verdens kapasitet til å bygge ut store industrielle anlegg og økonomiske løfteevne er det ikke mye. Kapasitet til geologisk lagring er det også sannsynliggjort at eksisterer.
Mvh
Tore Amundsen
Gassnova