Av letebrønnene boret på norsk sokkel de siste ti årene har 42% blitt klassifisert som tørre. Men statistikken viser at 93 prosent (!) av disse brønnene påviste reservoarbergarter.
– Ut ifra dette virker det som vi er gode på prediksjon av reservoar, men at vi kan bli bedre på prediksjon av charge, sier Jon Halvard Pedersen i Lundin Norway.
Derfor har han sagt seg villig til å utdype problemstillingen, og for konferansen Recent Discoveries 2016 den 11. og 12. mai på Fornebu har han satt sammen en egen sesjon som han kaller Charge prediction and risking: what are the challenges?.
Sesjonen inneholder presentasjoner fra Lundin, Migris, Statoil og Shell.
– Den vil gi innsikt i hvordan vi modellerer og risker hydrokarbonmigrasjon, med eksempler fra blant annet Johan Castberg-området, og etter presentasjonene vil det bli paneldebatt der også konferansedeltakerne vil få anledning til å stille spørsmål, forteller Pedersen.
1 kommentar
Mange har gjennom årene ment at det er tilstrekkelig å finne strukturer og å bore opp disse. Dette kan fungere i supercharged basins med helt recent fyllingshistorie og der man borer på eksakt same play – ofte i samme trender.
Mange glemmer likevel at en «Petroleum System Forståelse» som inkluder kilde i tilstrekkelig grad, og tilstrekkelig expulsion, høy migrasjons effektivitet og en felle om står trykkmessing i kommunikasjon med dette hele er nødvending for å få olje inn i fellen.
Så kommer «Preservasjon Potential.». Det hjelper lite at oljen var der og forsvant… Dette hele forvirrer den vanlige letegeolog som tidligere arbeidet rent «geometrisk».
En forståelse av selve migrasjonsmiljøet og fyllingshistorier er helt grunnleggende. Det er dette vi leser ut fra- og konstruer som modeller fra eksiterende feller i en gitt regionen – ved bruk av kildebergartsdata og olje-spor i «tørre» som fylte feller. I eksempelvis Barentshavet – finner man slike spor
i omtrent alt av feller, som altså forteller oss hvorledes migrasjonssystemet har fungert gjennom tid og respondert – eksempelvis på uplift.
Det er denne vitenskapen og kunnskapen som vil «make or break oljeselskap» som arbeider for å finne olje.
Og oljen må finnes, uaktet omfang av solceller og vind – verden vil om 85 år ha 11 milliarder mennesker – alle skal ha energi – vi vil behøve energi fra alle kilder inkludert kjernekraft som i eksempelvis Frankrike utgjør c 70% av elforsyningen. Gruvedrift behøver energi, vannkraftutbygginger og vindkraft behøver olje og gass i produksjonsleddet og anleggsperioden av utstyr. Mer enn 98% av all hydrogen kommer fra naturgass – dvs hydrogen-biler trenger naturgass! Kunstgjødsel og sementproduksjon er utenkelig uten fossil brennstoff. Stålproduksjon krever metallurgisk kull og enorme mengder energi. Strøm kan i dag ikke transporteres med høy effektivitet over kontinenter – uten betydelig tap. Fossilt brennstoff er «energi i real time», dette virker også i perioder uten sol og vind, og er videre transportabelt og oljeprisen er som forutsagt på vei opp – ikke uten grunn!