Avsetningene rundt Bølling Sø har gitt sitt navn til en geologisk periode. I tillegg har området rundt gitt arkeologene ny kunnskap om både steinalderen og jernalderen.
Denne artikkelen er én av flere som omhandler omstendigheten rundt innvandringen til Norge i lys av klimaendringene siden siste istids maksimum (25 000-18 000 år siden). Tidligere artikler i denne serien finner du her.
Et lite steinalderparadis. Midt inne i Jylland. På en morenerygg avsatt under siste istids maksimum.
I en tidligere artikkel ble vi kjent med Bølling Sø (geo365.no: «Lite sted med viktige funn») og fortellingen om hvordan den senglasiale klimahistorien i Nord-Europa ble oppdaget. Men området kan også by på arkeologiske godbiter fra både senglasial og postglasial tid. La oss gå inn på det lokale, dedikerte museet og se hva vi finner.
Inne i den vakre stein- og teglsteinsbygningen står guiden vår og ønsker velkommen til Klosterlund Museum som ligger bare noen få steinkast fra Bølling Sø midt på Jylland.
– Rundt Bølling Sø er det oppdaget flere titalls boplasser fra steinalderen, og mer enn 60 000 stykker av flint har blitt funnet, de aller fleste fra maglemosekulturen[1], forteller Julie Lolk, museumsinspektør ved Klosterlund Museum.
Julie har ansvaret for museets formidling, og på en grå novemberdag tar hun imot med et stort smil. Som utdannet arkeolog har hun relevant faglig bakgrunn og loser et par nordmenn trygt gjennom en intim og fokusert utstilling fylt med en rekke arkeologiske godbiter.
– Det er tre kulturer som dominerer bosetningen rundt sjøen, forteller Lolk. Først kom reinsdyrjegerne i yngre dryas [Ahrensburgkulturen], deretter var det maglemosejegerne som holdt til her i preboreal og boreal tid, og til slutt ertebøllejegerne i siste del av eldre steinalder.
Julie Lolk er arkeolog og entusiastisk museumsinspektør ved Klosterlund Museum. Museumsbygningen er oppført i teglstein og flyttblokker eksportert fra Norge og Sverige for 12 000 år siden. Foto: Halfdan Carstens
Danske pre-historiske kulturer
Vi hopper altså rett inn i danskenes begrepsverden. Vi må derfor minne oss selv om hvilke kulturer som rådet i Danmark mens innlandsisen fortsatt lå som et lokk over vårt eget land[2].
Reinsdyrjegerne (12 800-11 700 år siden; yngre dryas) jaktet som vi forstår mest reinsdyr i et kjølig klima. De var nomader og bodde i telt som lett kunne flyttes. Det som i dag er kjent som Ahrensburgkulturen ble oppdaget i Nord-Tyskland av Alfred Rust, en ivrig amatørarkeolog. På den tiden dekket fortsatt innlandsisen det mest av det norske fastlandet.
Maglemosejegerne (11 700-8 800 år siden; preboreal/boreal) nøt derimot godt av stadig høyere temperaturer hvor landskapet langsomt grodde til med åpen bjørkeskog. Senere kom også furu, hassel, alm og lind. Dermed forsvant reinen. I stedet stod elg, urokse, kronhjort og rådyr på menyen, supplert med både fisk og fugl, samt frø, røtter og nøtter. Med nok trær å ta av, bygde de også enkle hytter og tettet sannsynligvis med torv som de fant rundt sjøen.
Ertebøllejegerne (7 400-5 900 år siden) var også nomader, og de fortsatte tradisjonene fra forrige kultur med sanking, jakt og fiske, men nå var skogene frodigere og tettere. I innlandet er storvilt foretrukket, mens de som levde ved havet foretrakk fugl, skalldyr, fisk, sel og hval.
Utstillingen spenner altså over et tidsrom på nærmere 6 000 år. Bølling Sø, med sine «smukke omgivelser», må derfor ha vært svært attraktiv for steinaldermenneskene. Men, som vi også har sett i tidligere artikler i denne serien, landskapet endret seg som følge av klimaendringer. Da de første menneskene kom, var det et åpent landskap, men da varmen satte inn for alvor, vokste det til slutt tett skog.
Kultur
Tidsrom
Ertebøllekulturen
7 400-5 900;
Overgang mot bondekulturen i siste del av perioden
Kongemosekulturen
8 800-7 400
Storviltjegere som supplerte med fisk og sel.
Fosna/Hensbackakulturen
11 700-9 600
preboreal-boreal
Omtrent samtidig med maglemosekulturen.
Begrepet brukes i Norge og Sverige
Maglemosekulturen
11 700-8 800;
preboreal-boreal
Kultur preget av et liv på åpne sletter med overgang til en stadig tettere skog.
Ahrensburgkulturen
12 800-11 700;
yngre dryas, fram til preboreal
Menneskene jakter på rein i et åpent steppelandskap.
I de kildene jeg har brukt er det et gap mellom når enkelte perioder slutter og den neste begynner
Reinsdyrjegerne som holdt til ved Bølling i kuldeperioden yngre dryas tilhørte Ahrensburgkulturen. Den er kjennetegnet ved at rein var det aller viktigste byttedyret. Innlandsisen lå som vi ser fortsatt over det meste av Norge, Sverige og Finland. Illustrasjon: Modifisert fra Hughes med flere.
En diett av hovedsakelig kjøtt
– Bølling Sø summet av liv i jegersteinalderen. Familiene var stadig på vandring, men slo ofte leir her fordi det er et godt sted for både å fiske og jakte, forteller Lolk.
– Steinaldermenneskene foretrakk de store dyrene. Da fikk de ikke bare nok kjøtt. De store skinnene brukte de til klær og telt, mens sener ble utnyttet til å sy og flette tau. Knokler, horn og gevir blir til forskjellige redskaper. Hele dyret ble utnyttet.
Lolk legger til at jegersteinalderens folk jaktet på mange av de samme dyrene som finnes rundt sjøen i dag, så som ulv, rådyr, grevling, grågås, havørn og ekorn. Uroksen, som var stor og ga mye mat, er imidlertid utdødd[3].
Julie Lolk lar oss gå uforstyrret gjennom utstillingens mange detaljer. Her er det for de nysgjerrige nok «merkverdigheter» fra steinalderen til å fylle en liten formiddag. Men heller ikke større enn at utstillingen er overkommelig mht. hvor mye informasjon som gis. Jeg tenker at lokale museer som konsentrerer seg om ett tema har definitiv sine fordeler.
Kjempehjort tilhørende den pleistocene megafaunaen utstilt på Klosterlund Museum. Skjelettet ligger slik det ble funnet. Geviret er selvsagt satt på for å gi det flotte dyret rettferdighet. Foto: Halfdan Carstens
Tidlig innvandring
Først og fremst ble Klosterlund ved Bølling Sø i 1937 berømt som det første funnstedet for spor etter jegersteinalderen i Danmark. Den eldste bosetningen er datert til 12 000 år før nå. Det betyr at mennesker holdt til her midt under kuldeperioden yngre dryas (12 800-11 700 før nå).
Det var på samme tid som steinaldermennesker jaktet på reinsdyr i en tunneldal (smeltevannselv) nordøst for Hamburg. De tallrike funnene derfra er nå kjent som Ahrensburgkulturen. Den har senere blitt påvist over hele den nordvesteuropeiske mammutsteppen, fra England i vest til Polen i øst. Området har derfor fått status som en lokalitet av nasjonal betydning når det gjelder eldre steinalder.
En kulturskatt
Bølling Sø er altså langt mer enn et stedsnavn som gir navn til en stratigrafisk enhet. For danskene er den en kulturskatt som de hegner om. I tillegg til museet tilbys turstier og informative plakater som forteller om menneskene som levde her i tidligere tider.
I neste artikkel reiser vi over Skagerrak – tilbake til vårt eget land – for å bli bedre kjent med et av Istidens mest markante landskapstrekk: Raet.
Kniver, skraperedskaper og pilespisser som tilhørte Reinsdyrjegerne er 11 500 år gamle og ligger utstilt på Klosterlund Museum. I lange perioder brukte steinaldermenneskene samme typer pilspisser. Men innimellom skjedde det at en ny idé dukket opp og teknologien ble forbedret. Ved å studere formen kan arkeologene derfor se hvilken kultur redskapene tilhørte. Foto: Halfdan CarstensT.v: Kjøtt fra store dyr dominerte steinaldermenneskenes kosthold. De varierte med fisk (gjedde, abbor, ål) og det de kunne sanke på jorda eller i trærne, for eksempel hasselnøtter. Disse er mer enn 10 000 år gamle og ligger utstilt på Klosterlund Museum. T.h: Restene av et 10 600 år gammelt bål med brent flint på toppen. Foto: Halfdan CarstensT.v: Kartet visesr alle steinalderfunnene rundt Bølling Sø. Det er imidlertid ikke funnet levninger etter mennesker. T.h: Steinalderjegerne brukte utkok av bjerkebark for å lime pilespisser til pileskaft. Disse stykkene, som ligger utstilt på Klosterlund Museum, har bitemerker fra barn og kan ha vært brukt som tyggegummi. Foto: Halfdan Carstens
Dømt til døden
Ansiktet var glattbarbert, håret var kortklipt, og på hodet hadde han en lue laget av fåreskinn. De som hadde forventet en uflidd, skjeggete mann med langt rufsete hår ble skuffet. Vi snakker om Tollundmanden som ble funnet i en myr på østsiden av Bølling Sø i 1950. To brødre var da ute og skar torv som skulle tørkes og gi varme i ovnen til den forestående vinteren.
Tollundmanden fra jernalderen. Foto: Wikimedia Commons
To og en halv meter nede i myra traff spaden et lik. Intet mindre. Men det tok ikke politiet lang tid å konstatere at den videre etterforskningen måtte overlates til arkeologene. Så gikk det ikke mange dagene før det godt bevarte legemet (kjønnsorganene var for eksempel fortsatt i behold) ble tatt opp av myra og fraktet til Nationalmuseet i København.
Der kunne de slå fast at mannen var drept. Rundt halsen strammet et lærtau med en renneløkke som fortalte at han var hengt. Gammel ble han ikke. Bare 35 år ifølge medisinske undersøkelser, og tilsynelatende sunn og frisk. Hvorfor han ble henrettet, er selvsagt gjenstand for spekulasjon. Men arkeologene heller nå til at han ble ofret, og deretter båret ut i myra og lagt i et hull som stod igjen etter å ha gravet ut torv. At han ikke var en utstøtt kriminell, understøttes av at øynene og munnen hadde blitt lukket av bødlene, som om han sov, at han altså ble behandlet ærbødig.
Etter å ha blitt begravd, seg grunnvannet inn og forseglet ham. Senere grodde hullet til med tett vegetasjon som ble til torv og gjorde at liket med klær og det hele ikke råtnet.
Myra lå så uforstyrret inntil det ble behov for torv til fyring 2 350 år senere.