Forfatter: Halfdan Carstens

Gjennom sju millioner år med stadig kaldere klima har mennesket utviklet seg til å gå på to bein, lage redskaper, kontrollere ilden og tenke abstrakt.

Midt under Istiden jakter en gruppe steinaldermennesker på rein foran den store isbreen. To ungdommer er nysgjerrige. De vil utforske det ukjente landet som ligger der sola forsvinner sent på kvelden og kommer opp tidlig om morgenen.

Drivkreftene bak klimaendringene opp gjennom Jordas historie har vært varierende innstråling fra sola i samspill med geologiske, oseaniske, biologiske og atmosfæriske prosesser.

Vi kommer ikke utenom CO2. Drivhusgassen har spilt en vesentlig rolle som klimapådriver gjennom hele Jordas historie. Og gjør det fortsatt.

Uavhengige oseanografiske og geologiske hendelser er de viktigste naturlige klimadriverne på korte tidsskalaer.

Etter at den globale overflatetemperaturen hadde sunket gradvis gjennom det meste av tertiær, var den ved inngangen til kvartær blitt så lav at små utslag i innstråling ledet til nedising.

For å forstå klimaet gjennom Jordas historie kommer vi ikke utenom kontinentaldriften med de konsekvensene den har hatt for en rekke klimaregulerende faktorer.

Energien som kom fra sola tidlig i Jordas historie var mye lavere enn den er i vår tid. Takket være drivhusgassene har vi fått en beboelig klode.

I nesten tretti år har forskerne spekulert i at menneskeheten nesten ble utryddet etter en gigantisk eksplosjon fra en vulkan i Indonesia. Nyere forskning sår derimot tvil om utbruddet hadde så store konsekvenser.

Gjennom siste istid falt temperaturen inntil den nådde et nådeløst bunnivå for 18-25 000 år siden. Fallet var forbundet med hyppige, raske og for menneskene ubarmhjertige endringer i naturmiljøet.