Den syltynne søknadsbunken for den 25. konsesjonsrunde på norsk sokkel forteller alt om hvordan oljeselskapene fokuserer på nærfeltleting.
Selskapet med størst suksess i fjor, ConocoPhillips, kunne til eksempel kun vise til funn i modne områder og tett opp til infrastruktur (geo365.no: «Explorer of the year«).
Interessen for å lete i jomfruelige områder ser nå ut til å være på et minimum. Konsekvensen kan være at det vil ta lenger tid å finne nye store felt som kan bidra til å forlenge høy produksjon fra norsk sokkel. Nærfeltletingen har de siste årene som kjent kun ført til funn som inneholder opp til et par hundre millioner fat produserbare o.e.
Denne endringen i strategi fra aktørene på norsk sokkel kom klart frem under fjorårets konferanse NCS Exploration Strategy 2020, og den har nå til fulle blitt bekreftet med ganske laber interesse i den 25. konsesjonsrunden (geo365.no: «NCS Exploration delivers good results«).
Det siste gigantfunnet på norsk sokkel (>500 millioner fat) er Wisting fra 2013, og med beliggenhet langt nord i Barentshavet var dette definitivt langt fra infrastruktur. Det samme kan vi si om gigantfunnet Johan Castberg som ble gjort i 2011 (geo365.no: «Klarsignal for gigantfelt«).
Mens det i den 23. konsesjonsrunden ble tildelt lisenser til elleve selskaper, er det bare sju som har søkt denne gangen, og det til tross for at det denne gangen var utlyst flere blokker enn i de forrige lisensrundene (totalt 136, 11 i Norskehavet og 125 i Barentshavet). Til sammenligning ble det tildelt andeler til 30 selskaper i TFO 2020 (geo365.no: «Fortsatt stor interesse for norsk sokkel«).
Mest påfallende er det at verken Aker BP og Wintershall DEA søker. Begge selskapene fikk tildelt lisenser i den 24. konsesjonsrunden. Heller ikke ConocoPhillips eller Rosneft er med på listen over søkere.
– I denne runden er de utlyste blokkene stort sett i umodne områder. Vi ser at store og mellomstore selskap med god teknisk og finansiell kapasitet til å drive utforsking i slike område har søkt, kommenterer Torgeir Stordal, direktør for teknologi og sameksistens i OD.
De sju selskapene som har søkt er: A/S Norske Shell, Equinor Energy AS, Idemitsu Petroleum Norge AS, Ineos E&P Norge AS, Lundin Norway AS, OMV (Norge) AS 0g Vår Energi AS.
Mest gledelig er det kanskje at Shell fortsatt er interessert i å lete på norsk sokkel. Et av verden største oljeselskap tror altså fortsatt på store funn i umodne områder.
Det skulle vært interessant å vite hvilke selskaper som har vist interesse i hvilke havområder, men olje- og energidepartementet opplyser ikke om hvilke blokker de enkelte selskapene søker på.
Vi får imidlertid håpe at flere av de sju har vist interesse for Barentshavet, hvor 125 nye blokker var tilgjengelig denne gangen (derav mange blokker i Barentshavet vest). Interessen for Barentshavet i TFO 2020 var som vi vet minimal (geo365.no: «Liten interesse for Barentshavet«).
De 11 nye blokkene i Norskehavet ligger alle i Mørebassenget. De selskapene som var interessert i dypvannsblokkene langt i vest fikk tildelinger i TFO 2020 (for eksempel Wintershall).
Flere funn til tross, Norskehavet har så langt vært en skuffelse. Men med tanke på at det er boret få brønner i et område som er like stort som norsk sektor av Nordsjøen, er det fortsatt håp; geo365.no: «25 år uten gjennombrudd».
25. runde: Utlyste blokker i Norskehavet – totalt 11.
25. runde: Utlyste blokker i Barentshavet – totalt 125.