Industrislagg får nytt liv i veiprosjekter under veinormalen N200. På E39 i Lyngdal testes slagg som forsterkningslag, mens det i Høviktunnelen langs E18 brukes i klimavennlig sement for å hindre vanngjennomtrengning.
Anlegg og infrastruktur
Hålogalandsvegen, bestående av 82 km vei, 27 km tunneler og 22 broer, er 50 prosent ferdig og foran tidsskjema.
GeoTermos, konseptet for å bruke grunnen som et termisk batteri, kan revolusjonere norsk energiforvaltning. Bedre utnyttelse av sommer- og overskuddsvarme kan avlaste kraftnettet og dermed støtte Norges energiomstilling og ny industri.
Et kvikkleireskred i Levanger rev med seg en del av E6 og jernbanen. To faktorer gjør det sannsynlig at skredet ble utløst som følge av grunnarbeider.
Transportøkonomisk institutt har for første gang satt en pris på norske bilisters frykt for skred over vei. Den nye metodikken kan gjøre skredsikring mer lønnsomt i nyttekostanalyser for veiprosjekter.
En ny sement basert på slagg kan kutte CO2-utslipp og kostnader. Nå testes den i Høviktunnelen i Bærum.
På Voss kan sand, grus og grunnvann bli nøkkelen til en grønnere måte å utvikle på. Nå utforsker forskere hvordan lokale ressurser under bakken kan gjøre en bygd selvforsynt og bærekraftig.
Med satellittjenesten InSAR Norge kan entreprenører, kommuner og huseiere oppdage setninger i forbindelse med energibrønner på et tidlig stadium og dermed begrense potensielle skader på bygg og infrastruktur.
En 200 meter lang del av den nye E39-strekningen i Lyngdal har fått et unikt forsterkningslag: 1 500 tonn slagg fra et smelteverk, som en del av et pilotprosjekt for bærekraftig veibygging.
En ny doktorgradsavhandling gir en detaljert seismisk fare- og risikovurdering for Oslo, som i 1904 ble rystet av et jordskjelv med magnitude 5,4.