Da Europa var på sitt kaldeste, og vårt eget land lå begravd under innlandsisen, måtte steinaldermenneskene i Nord-Europa flykte sørover for å overleve det brutale klimaet. Samtidig blomstret malerkunsten i områdene som i dag er Sør-Frankrike og Nord-Spania.
Miljø
Innlandsisen, to til tre kilometer tykk, ligger som et tungt lokk over landet. Bare de høyeste fjelltoppene bryter gjennom og danner små øyer i et endeløst hvitt landskap. Fjorder og daler som skaper det spennende, norske landskapet ligger foreløpig skjult under ismassene. Vi er midt inne i siste istids maksimum.
Knoklene fra en kvinne som døde i eldre steinalder vekker interesse for historien om innvandringen til Norge etter siste istid. Hvor kom de første fiskerne og jegerne fra? Når kom disse dristige pionerene? Og hvilken vei tok de hit? Bare ved å forstå klimaendringene under og etter Istiden, og hvordan de påvirket naturen og miljøet, kan vi bli klokere på vår egen forhistorie.
Elektrifisering av norsk sokkel reduserer norske klimagassutslipp, men overskuddsgassen blir i stedet forbrent i Europa. Like fullt kan kraft fra land bidra til netto globale utslippsreduksjoner.
Grønland er dekket av is – men hvor lenge til? Hvis smeltingen fortsetter, kan havet stige dramatisk. Hva betyr det for oss, og finnes det fortsatt håp om å bremse utviklingen?
Forskere ved NTNU har undersøkt miljø- og klimakonsekvensene ved produksjon av grønt hydrogen. Resultatene viser at blått hydrogen basert på naturgass og CCS kan være en bedre løsning, i det minste for miljøet.
En gjemt og glemt bit av norsk historie? Nei da, det bare virker sånn. På 1960-tallet var Høgnipen førstesidestoff i riksavisene. Den selvlærte arkeologen Erling Johansen…
Data fra analyser av iskjerner hentet opp fra grønlandsisen. Den aller første boringen gjennom grønlandsisen ble fullført i 1966 etter at boret nådde 1 390 meter.…
Under kuldeperioden yngre dryas la havisen seg over Nordsjøen. Det er mye som taler for at de første nordmennene kom fra Doggerland gående på det stivfrosne vannet.
En ny studie over Jordas overflatetemperatur gjennom fanerozoikum har nylig blitt publisert i tidsskriftet Science. Den bekrefter ekstreme variasjoner, og hevder at CO2 er den viktigste driveren for små- og storskala klimaendringer.