I en artikkel i «Naturen» gir Fridtjof Nansen sitt vitenskapelige rasjonale for å utforske Grønlands isøde. På slutten av 1800-tallet var det nemlig ikke gitt at…
Miljø
De kalde fjordene på Grønland med isbreer, isfjell og issørpe danner helt spesielle økosystemer med et yrende dyreliv. Her er forklaringen: Om vinteren er det bekmørkt…
Kunnskap om plantenes innvandring får vi gjennom palynologenes[1] og botanikernes grundige studier av pollen (blomsterstøv), frø og andre planterester (makrofossiler) avsatt i myrer og på bunnen…
Istidens Europa var dominert av et kaldt, tørt og åpent landskap. Den treløse steppen – gjerne kalt mammutsteppen (eller steppetundra) – var det største sammenhengende økosystemet…
Har det bodd mennesker i Norge i senglasial tid? På en tid da klimaet var omtrent som på Finnmarkskysten i dag? Har jegere veidet langs kysten…
De geologiske tidsintervallene som jeg benytter i denne artikkelserien. Kaldt klima går i blå farger, mens varmt klima går i røde farger. Inndelingen kommer fra botanikernes…
Et gigantisk undervannsskred på kontinentalskråningen utenfor Møre-kysten for 8 150 år siden satte opp en kolossal tsunami (flodbølge). Storeggaraset regnes som et av de største undersjøiske skredene…
En markant grusrygg viser at innlandsisen hadde vokst seg så stor at den dekket det meste av landet mot slutten av siste istid.
Avsetningene rundt Bølling Sø har gitt sitt navn til en geologisk periode. I tillegg har området rundt gitt arkeologene ny kunnskap om både steinalderen og jernalderen.
Steinalderfolket som bodde i Nord-Europa mot slutten av Istiden hadde et kosthold som langt på vei var dominert av rein. Dyret var en unik ressurs som ikke bare ga mat, men alt menneskene trengte for å overleve i et kaldt og krevende klima. Kulturen de utviklet la også grunnlaget for innvandringen til vårt eget land da isen som lå over landet gjennom yngre dryas smeltet.