Våpenstøtte til Ukraina. Mindre avhengighet av autoritære og totalitære autokratier. Tettere samarbeid for å forsvare demokratiet. Forsyningssikkerhet i en verden i endring. Stemningen under den første dagen av Norsk Bergindustris Bergindustridagene 2024 i Oslo var alvorstung.
Temaet var mineralenes rolle i en verden i endring, og flere norske og internasjonale politikere tok til podiet for å fortelle hvorfor mange av mineralene og metallene vi bruker hver dag anses som kritiske.
Det handler ikke utelukkende om den grønne omstillingen. Behovet for sikker tilgang til metaller som vårt samfunn er avhengig av står høyt på agendaen i både EU, USA og ikke minst i Norge, også av geopolitiske hensyn.
Mange av råmaterialene du og jeg bruker hver dag utvinnes og prosesseres i et fåtall land som vi ikke nødvendigvis kan anse som stabile leverandører som i mange tilfeller hverken setter demokrati, miljø eller arbeidernes rettigheter høyt.
Kina, som er den ledende leverandøren av mange av disse, har ved flere tidligere anledninger innført eksportrestriksjoner og således demonstrert at tilgangen til essensielle mineraler raskt kan falle bort. Etter Russlands invasjon av Ukraina har EU jobbet hardt for å erstatte importen av russisk gass. Russland er også en betydelig produsent av blant annet nikkel, aluminium og palladium. Tyrkia dekker 99 prosent av EUs etterspørsel av bor (som inngår i vindturbiner). Er den tyrkiske forsyningen sikker i overskuelig fremtid?
Den vestlige verden har den seneste tiden tatt alvoret inn over seg, spesielt i kjølvannet av invasjonen av Ukraina. Nye lovforslag, investeringsprogrammer, allianser og samarbeid relatert til kritiske mineraler modnes frem.
Lovforslag vedtatt
Samme dag som flere representanter fra den europeiske unionen snakket om viktigheten av økt selvforsyning av mineraler under konferansen i Oslo, ble en viktig milepæl nådd.
18. mars meldte Det europeiske råd at de har vedtatt lovforslaget om økt egenutvinning og -prosessering av kritiske råmaterialer – The Critical Raw Materials Act.
Forslaget er i høyeste grad viktig for Norge, ikke bare fordi Norge er en viktig handelspartner og leverandør av enkelte mineraler og metaller, men ikke minst fordi lovforslaget også vil være gjeldende for Norge da vi er en del av EUs indre marked (EØS-avtalen).
De konkrete målene i lovforslaget, som er ventet å bli gjeldende lov om kort tid, er at EU innen 2030 skal levere:
- Minst 10 prosent av EUs årlige forbruk av råmaterialer (utvinning)
- Minst 40 prosent av EUs årlige forbruk av råmaterialer (prosessering)
- Minst 15 prosent av EUs årlige forbruk av råmaterialer (gjenvinning)
I tillegg ønsker de at ikke mer enn 65 prosent av EUs årlige forbruk skal komme fra ett enkelt tredje land (utenfor EU).
geo365.no: EU skal bli mer selvforsynte
EU publiserte i fjor en oppdatert liste over hvilke råstoffer de anser som kritiske. 2023-listen består av 34 råmaterialer som EU har definert som å ha stor økonomisk viktighet og hvor det er risiko knyttet til tilgangen.
geo365.no: 34 kritiske råmaterialer
Norge har potensial for å levere en rekke av disse mineralene, og både stortingsrepresentant for Høyre Bård Ludvig Thorheim og Aps statssekretær Tore Sandvik kunne love de europeiske representantene og representantene for den norske mineralnæringen at myndighetene tar Norges rolle som en potensielt betydningsfull mineralleverandør på alvor.
Regjeringen la i fjor frem en ny mineralstrategi, og Sandvik bekreftet at mineralstrategien skal implementeres gjennom den nye mineralloven som kan bli ferdigstilt om et års tid.
Det er spesielt to ting mineralnæringen sårt trenger: forutsigbare og raskere saksbehandlingsprosesser og risikoavlastning (økonomisk støtte).
Norges geologiske undersøkelse publiserte nylig en rapport som viser hvilke kritiske mineraler Norge kan levere, og hvor de finnes.
Norges kanskje viktigste bidrag ligger i Telemark
Sandvik trakk spesielt frem Fensfeltet som en viktig ressurs. Forekomsten i Telemark kan være Europas største av sjeldne jordartsmetaller (REE). REE troner høyest på listen over det EU-kommisjonen regner som kritiske metaller, og Europa har per i dag ingen produksjon av disse metallene.
Det er for tiden to norske selskaper som driver leting på Fensfeltet: Rare Earths Norway (REN) og REE Minerals. Ett tredje selskap, REE Exploration, fokuserer på leting utenfor feltet. De to førstnevnte har begge utvinningstillatelse. REE Minerals publiserte et ressursestimat i fjor høst, og det er ventet at også REN vil legge frem et estimat i løpet av de neste månedene.