Avisene var stappfulle av katastrofeoverskrifter, og den verste miljøpyromanen av dem alle satte seg sporenstreks på flyet (!) for med selvsyn å oppleve konsekvensene av oljeselskapenes skitne virksomhet.
Men så ble det stille. Veldig stille.
For mens tiden gikk, forsvant oljen, både i havet og langs strendene. Katastrofen uteble. Mexicogolfens dyreliv bader ikke i sort tjære, og fuglebestanden er ikke tilgriset av seig olje. De uhyrlige skremselsbildene er ikke lenger å oppdrive. Journalistene fant etter hvert ikke det de trengte for å lage store overskrifter, og miljøvernerne fikk ikke lenger oppmerksomhet om en sak som (bokstavelig talt) forduftet.
Men de gjorde jobben. De klarte å skremme.
For – dessverre – hvis du spør «5 på gaten», vil de alle som én høyst sannsynlig svare at utblåsningen i 2010 forårsaket ubotelige skader på natur og helse. Derfor er de selvsagt imot at vi skal lete etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen. Selvsagt vil vi ikke oss selv så vondt. Derfor er motstanderne også motstandere av (enda) en konsekvensutredning. Det kunne jo være at den godt skjulte sannheten om «oljekatastrofen» i Mexicogolfen kom for en dag. Og da ville mange av de gode poengene mot oljeleting forsvinne.
Vi kan trekke paralleller til Førdefjorden og de planlagte utslippene av oppmalt gråstein. Miljøpyromanen i Aftenposten forledet i fjor avisens lesere med å få dem til å tro at alt liv på grunt vann stod i fare (geo365.no: «Direkte galt om sjødeponi»). Svindelen ble avslørt, men det folk flest husker er selvsagt de spektakulære bildene og setningen «La deg blende av skjønnheten, for snart er alt borte». Innlegget som avslørte bedrageriet fikk liten plass og ble neppe lest av mange.
Det er i det hele tatt vanskelig å nå frem med kunnskapsbaserte fakta. Det er mye enklere å spille på følelser med utgangspunkt i «fake news». Miljøvernbevegelsen var der lenge før Donald Trump. Det er nemlig slik at for miljøpyromanene er den hele og fulle sannheten om «miljøkatastrofer» ingen god sak. De egner seg alltid best som ferskvare. Mens man ennå kan spekulere i verdens undergang.
Olje er et naturprodukt. Derfor brytes den ned og forsvinner etter kort tid om den havner i havet. Gråstein er et naturprodukt. Derfor tåler omgivelsene litt ekstra påfyll over en kort periode.
Industrien har en jobb å gjøre. Allmennheten trenger faktabasert opplysning.
2 kommentarer
Et lite spørsmål til artikkelforfatter:
Vil alle spor etter et gedigent oljeutslipp forsvinne like snart i kaldt farvann / iskanten?
Har ikke temperatur noen som helst påvirkning av hva som skjer?
Artikkelen etterspør fakta uten selv å bidra med annet enn konspirasjonsideer og nedlatende karikaturer som «miljøpyroman», Antar det er Frederic Hauge det henvises til? Angående forskning i etterkant av utslipp kan det henvises til:
En beskrivelse av konsekvenser av Deepwater Horizon-utslippet og en mengde linker er tilgjengelig her: https://en.wikipedia.org/wiki/Environmental_impact_of_the_Deepwater_Horizon_oil_spill
Når det gjelder konsekvenser av tidligere utslipp anbefales å søke etter forskning etter Exxon Valdez og Ixtoc.
I artikkelen over er konklusjonen «Olje er et naturprodukt. Derfor brytes den ned og forsvinner etter kort tid om den havner i havet.» Dette underbygges ikke av forskningen utført i etterkant av utslippene. Når det gjelder at olje er et naturprodukt, kan det nevnes at både asbest og radon er naturprodukter, og som olje, kan de alle gjøre skade. Et eksemple fra forskningen er gitt her: http://forskning.no/fisk-olje-og-gass-land-og-regioner/2011/10/alvorlige-langtidsskader-etter-oljeutslipp