Det var en travel tid. Usynlige mikroorganismer jobbet døgnet rundt og omdannet organisk materiale til humus. Fugleekskrementer (guano) – rike på nitrogen, fosfor og kalium – bidro stedvis også til et høyt humusinnhold[1]. Grunnlaget for innvandringen av sopp og planter ble på det viset lagt der isbreen hadde smeltet bort.
Pionerplantene vokser på bart fjell, og de er de aller første som etablerer seg etter at isbreer forsvinner. Typisk for dem er at de er lite konkurransedyktige. De blir derfor lett fordrevet når jordsmonnet blir bedre og andre planter slår rot.
Postglasiale landskap er noen av de mest krevende miljøene planter kan møte: tørre morener, sand og grus, ustabile skråninger, tynn jord og lite tilgjengelig næring.
Der isen nettopp hadde forsvunnet, og humus manglet, var hestehov, geitrams, strandrug, krekling og røsslyng blant det plantene som raskt etablerer seg.
Vekstene som deretter etablerte seg på det grå fjellet var sopp[2],lav (for eksempel reinlav), gress, starr (gresslignende planter), vier og moser. Sopp lever av og sammen med andre organismer og bryter ned dødt plantemateriale som løv, kvister og røtter.
En rekke fargerike blomsterplanter hører med til pionerene: fjellvalmue, rødsildre, norsk malurt, fjellsmelle, svalbardvalmue og reinrose.
Plantene er helt avhengige av nitrogen som byggestoff i proteiner og arvemateriale. Nitrogenet i lufta[3] er imidlertid ikke tilgjengelig for plantene. Det må komme fra planter som har evnen til å binde nitrogen ved hjelp av nitrogenbindende knoller på røttene. Mange av pionerplantene (de aller første som etablerte seg) hadde denne egenskapen. Bakterier, blågrønnalger og sopp og kan også binde nitrogen. Fagfolk kaller dette nitrogenfiksering.
Et biprodukt at forråtnelsesprosessen er karbondioksid (CO2). Når denne gassen løses i vann, dannes karbonsyre (H2CO3). Denne reagerer så med mineralene i bergartene og løser de opp slik at forskjellige grunnstoffer blir tilgjengelige. På den måten frigis for eksempel kalsium fra kalkstein og kalium fra feltspat, og begge disse grunnstoffene bruker plantene.
Pionerartene hadde en betydningsfull rolle med å forbedre jorda, stabilisere løsmasser, lage mikroklima og gjøre den moden for innvandring av nye arter. Vi kan si at de bygger økosystemer.
[1] Før kunstgjødsel ble utbrett, ble guano brukt til jordforbedring.
[2] Sopp hører ikke med til planteriket. De utgjør et eget rike av organismer som ikke driver fotosyntese. De er i stedet avhengige av organisk næring (planter).
[3] Luften inneholder 78 prosent nitrogen.