Anlegget på Langøya utenfor Holmestrand har behandlet og sluttdisponert uorganisk farlig avfall siden 1985. Avfallet lagres i de gamle kalksteinsbruddene, og det er ventet at bruddene vil være fylt opp i 2024.
De seneste årene har flere alternative lokaliteter for deponering av farlig avfall blitt utredet. Per 2020 var ingen av alternativene utredet godt nok, Brevik sa nei til lagring i kalkgruvene, og det begynte å haste med å finne nye deponiløsninger.
Tidligere i år ga Miljødirektoratet Norsk avfallshåndtering (NOAH) tillatelse til å fortsette lagring over kote null (havnivå) i Sydbruddet på øya.
I den forbindelse har NOAH sendt inn en søknad om rammetillatelse til et avvanningsanlegg med filterpresse, i tillegg til at de ønsker å bygge en kai på øya.
Det har nå Hovedutvalget for regulering, kommunalteknikk og miljø sagt nei til, skriver nrk.no.
– Vi ønsker ikke at øya vår skal være en avfallsplass for hele Norden, sier Alf Johan Svele i Høyre til nrk.no.
– Det er estimert investeringer på 300 millioner kroner, kanskje opp mot 350 millioner kroner. Hvis vi sier ja til dette, tror vi at virksomheten med farlig avfall (prosessering/behandling) vil fortsette i kanskje 40-50 år til, fortsetter han.
Om NOAH ikke kan gjøre investeringene for videre drift, vil Langøya nå sin lagringskapasitet om to år.
– Hvis dette iverksettes, vil Norge stå uten tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til statskanalen.
Det var ifølge nrk.no allerede bestemt at deponivirksomheten på øya skulle opphøre i 2030.
– Det er ingen som er i stand til å ta over for oss i 2024, men vi kunne holdt på til 2030 dersom vi fikk utvidet anlegget vårt, sier Anders Lægreid, konsernsjef i NOAH til nrk.no.
Julie Guttormsen (MDG Vestfold) opplyser imidlertid til nrk.no at det ligger inne i reguleringsbestemmelsene at det er rom for å fortsette virksomheten etter 2030, og at det er grunnen til at partiet gikk imot NOAHs søknad.
Hovedaktiviteten på Langøya er mottak av industrisyre, flyveaske fra forbrenningsverk og annet uorganisk farlig avfall fra norsk industri.
Det farlige avfallet nøytraliseres til en type gips som i dag lagres under havnivå. Ordinært avfall lagres over havnivå.
Avvanningsanlegget som NOAH ønsker å bygge, vil kunne komprimere gipsen slik at den blir stabil nok til å lagres over havnivå.
Porevann fra deponiet som ikke gjenbrukes i prosessen, går via renseanlegg til sjø. Anlegget har rensing i form av sedimentasjon, sand- og kullfiltrering.
Deler av Langøya, utenfor deponiområdet, er intakt kalkfuruskog, kalktørreng, kalkberg, edelløvskog og strandvegetasjon med mange interessante arter. Det er flere arter på rødlista. Området er vernet på grunn av geologisk arv.
2 kommentarer
Leste artikkelen om Langøya og mer deponering som har blitt en følgetong. Jeg bor bare noen få minutter fra Rausand på Nordmøre som kanskje kan bli lager for giftdeponering i årene fremover. Her er motstanden stor med møter og ekspertise i alle retninger som villeder mer
enn rettleder befolkningen. Så kanskje geoforskning.no er interessert i å skrive om saken..
Det som står skrevet i artikkelen om utsagn fra tidligere ordfører Alf Johan Svele stemmer ikke. Svele har aldri sagt at hvis søknaden hadde blitt innvilget, ville det kunne ført til at deponeringsvirksomheten kunne fortsatt i 40 – 50 år fremover. Det han derimot sa var at prosessering – altså mottak og ‘behandling’ av farlig avfall – for å deponere andre plasser etter at Langøya er full – ville kunne fortsette i mange tiår på Langøya. Hør selv i intervjuet med NRK distriktsnyheter. Pkt 5 ‘NHO stusser over Høyre i Holmestrand’:
https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-fra-vestfold-og-telemark/202208/DKVT98081822/avspiller?fbclid=IwAR0hW673HLbiBQbmLSi1yuG3BxXF4-j3Gxn1V3clLxUeFhcOv2Gxr_MsGrs