Tallene som BP nylig presenterte i sin BP Statistical Review of World Energy (2016) er klar tale. Man kan like det eller ikke, men olje er den foretrukne energikilden. Oljeforbruket økte i fjor med ca. én prosent og utgjør nå 33 prosent av den samlede energiproduksjonen i verden.
Verdens totale energiproduksjon økte med ca én prosent. Det er i samme størrelsesorden som de to foregående årene.
Mesteparten av den økte produksjonen tas opp av fornybar energi. Aller viktigst blant disse er vind, og på andreplass kommer sol. Vannkraft er ikke med i denne kaegorien.
Totalt sett utgjør imidlertid fornybar energi kun 3,2 prosent. Tre komma to prosent.
Og selv om produksjonen av fornybar energi har økt med bortimot 15 prosent de siste drøyt ti årene, er utgansgspunktet så lavt at fornybare energi ikke vil monne i det store bildet på mange år ennå.
Derfor gjentar vi beskjeden som Statoil ga for et par år siden: «Oil and gas are here to stay» (GEO 05/2015). Derfor er også Oljedirektoratets vurderinger av ressurssituasjonen på norsk sokkel svært viktig («Et optimistisk framtidsbilde«). Verden kan få god bruk for 55 milliarder o.e. som OD tror kan produseres fra norsk sokkel før kranene må stenges. Dette må også sees i lys av at verden finner mindre og mindre olje. År for år («Finner for lite«).
Det er altså ingen grunn til å sette på bremsene.
1 kommentar
Men hva med CO2-innholdet i atmosfæren?
Selvsagt øker verdens energibehov. Det er også tydelig at fornybar energi ikke klarer å holde tritt. Men hva skyldes det? Kan det ikke ha noe å gjøre med at milliardinvesteringer går til nye oljefelt i stedet til utbygging av fornybar energi og forsking på nye energiformer?