Den er halve milen lang, hvas bortefter, som en ljå, heter det i et velkjent dikt. Hvor i all verden?
Nordryggen
Bergviteren Jens Esmark var den første som besteg og høydemålte en fjelltopp over 2000 meter i Norge. Årstallet og omstendighetene rundt denne pionérbegivenheten har vært svært usikre. Her presenteres den definitive historien.
Det eksisterende nettverket av stier og turisthytter skal nå knyttes sammen med geologisk kunnskap om fjellkjeden. Målsettingen er at alle geologer som har lyst skal bidra til et oppslagsverk om fjellene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for allmennheten.
Nordryggen ble altså svaret på Norsk Geologisk Forening og Den Norske Turistforenings spørsmål: Hva bør den norske fjellkjeden hete? Men vil Nordryggen trekke flere til fjells?
Gjennom en landsomfattende avstemning har fjellkjeden endelig fått sitt eget navn. Heretter bør vi referere til Nordryggen når vi omtaler den 1700 km lange rekken av vidder, topper og tinder.
I forbindelse med navnsettingen av Norges fjellkjede, har GEO i flere av årets utgaver skrevet om hvordan mennesket tok naturgrunnlaget til fjells i bruk etter siste istid. I denne artikkelen skal vi se litt på hvordan teknologiske fremskritt har endret fjellet.
Fjellet har alltid vært en ressurs, men bruken har endret seg kontinuerlig i forhold til behov som strekker seg fra nytteverdi til motetrend.
De ur- og eldgamle fjellkjedene ser vi bare de forkrøplete restene av. Likevel har de flotte navn. Den moderne fjellkjeden begynte å ta form under den tertiære landhevning og er fortsatt i endring. Men den mangler et navn. Enn så lenge.
Blokkmark, tilsynelatende grå og kjedelig, kan skjule flere hemmeligheter enn vi tidligere har trodd, og dette karakteristiske forvitringsdekket kan sågar hjelpe til med å forstå hvordan den norske fjellheimen har fått sin nåværende form.
På høyfjellet på Nord-Vestlandet er det utallige spor etter et gammelt fjellfolk. De forteller oss kanskje at de første nordmennene var fjellfarende, og ikke sjøfarende, slik vi lenge har trodd.