Mange øyne hviler på Nome, den lille kommunen i Midt-Telemark med drøyt 6 000 innbyggere. Langs Norsjø øst for Ulefoss finner vi en anomali i norsk geologi. På et geologisk kart er omrisset av en gammel, for lengst erodert vulkan tydelig: en sirkulær struktur bestående av unike, stedegne bergarter som dekker 4-5 km2.
På overflaten er området derimot underveldende. Gårder, åkre og litt spredt bebyggelse. En riksvei.
Like fullt er området – Fensfeltet – unikt. Det representerer en mineralressurs i verdensklasse. Kanskje er forekomsten Europas største. Sikkert er det at den holder store mengder av en gruppe metaller som EU anser som blant de mest kritiske med hensyn på økonomisk viktighet og forsyningsrisiko.
En aktiv vertskapskommune
I midten av april arrangerte Nome kommune Fensdagene for tredje året på rad. Arrangementet er et ledd i arbeidet med å være en aktiv vertskapskommune og holde tett dialog med dens innbyggere og andre interessenter vedrørende utviklingen av Fensfeltet.
Av de flere hundre menneskene som hadde møtt opp på samfunnshuset, var de fleste lokale. Men også stortings- og lokalpolitikere, kommersielle aktører, forskere og representanter fra forvaltning og organisasjoner var til stede.
At de rødlige kalkbergartene (jerndolomittkarbonatitt) i Fensfeltet inneholder høye gehalter av sjeldne jordartsmetaller (REE) har vært kjent siden 1950-tallet. Men metallene er i dag langt viktigere for samfunnet enn de var den gangen, og etterspørselen er forventet å fortsette å vokse inn i fremtiden.
Mange av foredragsholderne trakk frem det grønne skiftet. Sjeldne jordartsmetaller inngår blant annet i produksjonen av vindturbiner og elbiler. Men metallene finnes i nært sagt det meste vi moderne mennesker omgir oss med. Vårt samfunn er fullstendig avhengig av dem.
Krig og konflikt
Men det handler ikke lenger bare om moderne nødvendigheter og overgangen til et lavkarbonsamfunn. Det har de siste par årene vært et tydelig skifte i hvordan vi snakker om mineraler, der nøkkelord som krig, sikkerhetspolitikk og forsyningssikkerhet stadig oftere tas i bruk.
geo365.no: Krig og fred og mineraler
Også på Fensdagene ble Nome-innbyggerne gjentatte ganger forklart hvorfor mineralforekomsten deres er avgjørende for å redusere Vestens avhengighet av import fra en håndfull land (primært Kina) som for det første sjeldent setter HMS høyt og for det andre når som helst kan kutte eksporten om en konflikt skulle oppstå. «Åpne nye gruver for forsyningssikkerhet, for å oppfylle klimamålene og for verdensfred», som en av foredragsholderne presenterte situasjonen.
Det er altså mange som ønsker at REE-forekomsten utvikles. EU vil ha produksjon. Norske politikere like så. Nome kommune er positive. Det er også en stor overvekt av innbyggerne: en spørreundersøkelse som ble gjennomført av lokalavisa Kanalen viste at hele 80 prosent av kommunens innbyggere var positive til fremtidig gruvedrift på Fensfeltet. Kun tre prosent var imot.
Forekomsten har bred støtte, noe som er svært viktig for et mineralprosjekt. I tillegg kreves selvfølgelig noen som er villige til å legge ned kapital og årsverk for å undersøke drivverdighet og utvikle prosjektet.
To selskaper, to ressursestimater
Det er to leteselskaper som de seneste årene har jobbet aktivt med boringer for å definere ressurser og få bedre forståelse av malmens utbredelse og egenskaper: Rare Earths Norway og REE Minerals.
Begge var selvfølgelig til stede på samfunnshuset og presenterte status og videre planer.
REE Minerals la frem det første ressursestimatet vi har på Fensfeltet høsten 2023. Innenfor en tredjedel av selskapets utvinningslisens, som kun dekker en mindre del av Fensfeltet, har de påvist nok ressurser til å kunne dekke betydelige deler av EUs behov i mange tiår.
Rare Earths Norway (REN), som totalt har boret 20 000 meter innenfor sin utvinningslisens, forventer å legge frem et ressursestimat i mai i år.
Daglig leder Alf Reistad fortalte at REN er partner i et europeisk forskningsprosjekt som blant annet skal utvikle teknikker og konsepter for underjordisk gruvedrift med minimal miljøpåvirkning og tilbakefylling av masser. Gruva skal kort og godt bli usynlig.
Krever konkret støtte
Både Reistad og Thor Bendik Weider i REE Minerals uttalte klart og tydelig at veien videre for begge selskaper er kapitalintensiv, og at regjeringen må levere mer enn bare vokabular støtte (som vi eksempelvis finner i mineralstrategien). Begge ønsker å se konkret finansiell støtte, eller statlig risikoavlastning, slik som blant annet batteriselskaper og aktører som kvalifiserer for støtte fra Enova nyter godt av.
Reistad nevnte konkret at REN planlegger å bygge en pilotfabrikk for å teste prosesseringteknikker, med tilhørende testuttak fra eksisterende gruveganger på Fensfeltet. Prislappen er på 300 millioner kroner, og prosjektet vil være helt avhengig av statlig støtte for å se dagens lys. Uten denne fabrikken kan ikke REN gå videre med planene om fremtidig gruvedrift.
Begge selskapene har tidligere indikert mulig gruvedrift rundt 2030. I et gruveutviklingsperspektiv er dette kort tid, da det fortsatt er mange punkter på listen som må krysses av, inkludert mulighetsstudier, finansiering og utbygging. Og mye saksbehandling underveis.
I et sikkerhetspolitisk perspektiv er seks år (men trolig mer) en liten evighet. Vesten, og kanskje Europa spesielt, har gjort seg svært avhengig av å importere mineraler og metaller fra andre land og befinner seg i en sårbar posisjon om forsyningen strupes (sjeldne jordartsmetaller brukes også i forsvarsindustrien).
Fensfeltet kan utvikles til å bli en europeisk hjørnesteinsleverandør av unionens mest kritiske metaller. For Norge kan det gi positive ringvirkninger ikke bare som følge av gruvedriften, men også gjennom utviklingen av en full verdikjede for separasjon av de sjeldne jordartsmetallene og produksjon av permanentmagneter.
Vi må også ha i bakhodet at gruvedriften kan bane veien for en annen industri på Ulefoss. Fensfeltet er rikt på det radioaktive grunnstoffet thorium. Selskapet Thorium Norway presenterte sitt arbeid med en mulighetsstudie som viser at thorium som restprodukt fra gruvedrift på Fensfeltet kan benyttes både for å lage en ny generasjon kreftmedisin, men også som erstatning for uran i kjernekraftproduksjon.
Regjeringen har gjennom mineralstrategien lovet bedre rammebetingelser for mineralnæringen, både ved at behandlingstiden for mineralprosjekter skal reduseres, og gjennom risikoavlastning og mobilisering av privat kapital. Nå er det avgjørende at norske politikere gjør ord om til handling.