“Ismannen” har vært død i mer enn 5000 år. Like fullt er han en kontinuerlig kilde til forundring. Og populær som aldri før.
Geoturisme
Et tynt lag med leire avslørte hvorfor dinosaurene døde ut for 66 millioner år siden. Mellom to kritthvite kalsteinslag finner vi Danmarks absolutt største og mest fascinerende geologiske attraksjon.
Over de hvite, steile klippene på Møn har Danmark skapt et usedvanlig flott geosenter som landet kan være stolt av. Geologer med planer om å reise sørover denne sommeren bør definitivt vurdere å legge veien om denne perlen.
Det eksisterende nettverket av stier og turisthytter skal nå knyttes sammen med geologisk kunnskap om fjellkjeden. Målsettingen er at alle geologer som har lyst skal bidra til et oppslagsverk om fjellene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for allmennheten.
Nordryggen ble altså svaret på Norsk Geologisk Forening og Den Norske Turistforenings spørsmål: Hva bør den norske fjellkjeden hete? Men vil Nordryggen trekke flere til fjells?
Gjennom en landsomfattende avstemning har fjellkjeden endelig fått sitt eget navn. Heretter bør vi referere til Nordryggen når vi omtaler den 1700 km lange rekken av vidder, topper og tinder.
I forbindelse med navnsettingen av Norges fjellkjede, har GEO i flere av årets utgaver skrevet om hvordan mennesket tok naturgrunnlaget til fjells i bruk etter siste istid. I denne artikkelen skal vi se litt på hvordan teknologiske fremskritt har endret fjellet.
Det maleriske Moleret ved Limfjorden på Jylland hører med til de flotteste geologiske lokalitetene som vi kan by på i Norden. Derfor jobbes det nå med å få de unike avsetningene inn på UNESCOs verdensarvliste.
Fjellet har alltid vært en ressurs, men bruken har endret seg kontinuerlig i forhold til behov som strekker seg fra nytteverdi til motetrend.
De ur- og eldgamle fjellkjedene ser vi bare de forkrøplete restene av. Likevel har de flotte navn. Den moderne fjellkjeden begynte å ta form under den tertiære landhevning og er fortsatt i endring. Men den mangler et navn. Enn så lenge.