Forfatter: Halfdan Carstens

«… den virkelig store opplevelsen [i fjellet] er en reinrosehei». Det skriver professor Olav Gjærevoll (1916-1994) i boka Norges Planteliv (1990). Hans eufori skyldtes nok at…

Et skjærgårdssamfunn i dagens Vestfold var boplass gjennom 400 år. Den eldste plassen er 10 400 år gammel.

Kyststripen langs landet vårt ble erobret bare i løpet av noen få hundre år. Rike funn av redskaper og bålplasser på Møre viser dette.

En anselig mengde pilspisser, økser og andre redskaper lå spredd ut over et stort område. Til sammen 17 500 stykker. Arkeologene klødde seg i hodet. Hadde en kraftig storm rammet en boplass fra eldre steinalder? Eller noe enda verre?

Ingen enkeltperson har satt tydeligere spor etter seg i norsk steinalderarkeologi enn den geologiinteresserte Anders Nummedal (1867–1944). Tidlig på 1900‑tallet gjorde han banebrytende funn av flint-…

I en artikkel i «Naturen» gir Fridtjof Nansen sitt vitenskapelige rasjonale for å utforske Grønlands isøde. På slutten av 1800-tallet var det nemlig ikke gitt at…

De kalde fjordene på Grønland med isbreer, isfjell og issørpe danner helt spesielle økosystemer med et yrende dyreliv. Her er forklaringen: Om vinteren er det bekmørkt…

Kunnskap om plantenes innvandring får vi gjennom palynologenes[1] og botanikernes grundige studier av pollen (blomsterstøv), frø og andre planterester (makrofossiler) avsatt i myrer og på bunnen…

Istidens Europa var dominert av et kaldt, tørt og åpent landskap. Den treløse steppen – gjerne kalt mammutsteppen (eller steppetundra) – var det største sammenhengende økosystemet…

Har det bodd mennesker i Norge i senglasial tid? På en tid da klimaet var omtrent som på Finnmarkskysten i dag? Har jegere veidet langs kysten…