Forfatter: Halfdan Carstens

Vi kommer ikke utenom CO2. Drivhusgassen har spilt en vesentlig rolle som klimapådriver gjennom hele Jordas historie. Og gjør det fortsatt.

Uavhengige oseanografiske og geologiske hendelser er de viktigste naturlige klimadriverne på korte tidsskalaer.

Etter at den globale overflatetemperaturen hadde sunket gradvis gjennom det meste av tertiær, var den ved inngangen til kvartær blitt så lav at små utslag i innstråling ledet til nedising.

For å forstå klimaet gjennom Jordas historie kommer vi ikke utenom kontinentaldriften med de konsekvensene den har hatt for en rekke klimaregulerende faktorer.

Energien som kom fra sola tidlig i Jordas historie var mye lavere enn den er i vår tid. Takket være drivhusgassene har vi fått en beboelig klode.

I nesten tretti år har forskerne spekulert i at menneskeheten nesten ble utryddet etter en gigantisk eksplosjon fra en vulkan i Indonesia. Nyere forskning sår derimot tvil om utbruddet hadde så store konsekvenser.

Gjennom siste istid falt temperaturen inntil den nådde et nådeløst bunnivå for 18-25 000 år siden. Fallet var forbundet med hyppige, raske og for menneskene ubarmhjertige endringer i naturmiljøet.

Flere ganger opp gjennom Jordens historie har det vært så kaldt at isen har festet grepet på høye breddegrader. Mange forskere har også klokketro på at kloden flere ganger har vært fullstendig dekket av is.

Klimaet har gjennom Jordens lange historie vært i kontinuerlig endring. Global oppvarming og global nedkjøling er det normale. Uten at forskerne har klart å forklare hvorfor.

For all fremtid vil professor Geir Hestmark bli husket for hans møysommelige arbeid med å tidfeste når og kartlegge hvor Jens Esmark forstod Istiden. Alle som skriver om denne viktige vitenskapelige hendelsen, bør derfor være nøye med å referere til hans arbeid.