Miljø

Vi vet ikke hvem som kom først, eller hvor de kom fra. Det eneste vi med sikkerhet kan si er at de første nordmennene må ha bosatt seg langs kysten kort tid (noen hundre år?) etter klimaforbedringen i begynnelsen av holocen.

Knokler i en kalksteinsgrotte gir verdifull kunnskap om de første steinaldermenneskene som kom til England mot slutten av og like etter Istiden. De har til og med vist at kannibalisme eksisterte.

Da streng kulde ble avløst av mer behagelig «mildvær» ved overgangen til holocen, utnyttet planter og dyr muligheten og koloniserte landet. Naturen eksploderte i løpet av noen få tiår. Grunnlaget for at noen dristige europeere kunne livnære seg på det de fant av vekster og det de kunne jakte på i havet og på land ble lagt.

Da temperaturen på ekstremt kort tid steg med sju-åtte grader for 11 700 år siden, og innlandsisen over Norge, Sverige og Finland begynte å smelte i et rasende tempo, gjennomgikk naturen en total «makeover». For planter, dyr og mennesker var kombinasjonen av økt temperatur og endret landskap en ulykke uten sidestykke. De måtte alle forholde seg til en helt ny verden. Ikke alle var i stand til det.

Avsetningene rundt Bølling Sø har gitt sitt navn til en geologisk periode. I tillegg har området rundt gitt arkeologene ny kunnskap om både steinalderen og jernalderen.

Steinalderfolket som bodde i Nord-Europa mot slutten av Istiden hadde et kosthold som langt på vei var dominert av rein. Dyret var en unik ressurs som ikke bare ga mat, men alt menneskene trengte for å overleve i et kaldt og krevende klima. Kulturen de utviklet la også grunnlaget for innvandringen til vårt eget land da isen som lå over landet gjennom yngre dryas smeltet.

Etter et par tusen år med «vårlige» temperaturer og issmelting, ble det med ett fryktelig kaldt. Innlandsisen la seg på nytt over det meste av landet. Mennesker i Nord-Europa flyktet sørover.