Bølgen i Storfjorden på Nord-Vestlandet – udødeliggjort i filmen med samme navn – blir bare som et skvulp å regne sammenlignet med tsunamien som Storeggaraset utløste for 8 150 år siden.
Miljø
Der Nordsjøen i dag ligger, var det under og i lang tid etter Istiden tørt land. Der steinaldermennesker kunne sanke, jakte og fiske og leve et liv med god tilgang på alle nødvendige ressurser.
Historien om oppdagelsen av Doggerland – et druknet landskap med et yrende dyreliv der steinaldermennesker sanket, fisket og jaktet – går tilbake til 1800-tallet. Den er et godt eksempel på flerfaglig forskning der gamle metoder kombineres med moderne teknologi.
I etterkant av en plutselig klimaforbedring for 14 700 år siden, begynte steinaldermennesker langt sør i Europa å trekke nordover og inn i Danmark. Men at de krysset Skagerrak og kom til Norge, er det ikke grunnlag for å påstå. Innvandringen til Norge begynte antagelig ikke før 3 000 år senere.
Denne artikkelen er én av flere som omhandler innvandringen til Norge i lys av klimaendringene siden siste istids maksimum (25 000-18 000 år siden). Tidligere artikler i denne…
Da Europa var på sitt kaldeste, og vårt eget land lå begravd under innlandsisen, måtte steinaldermenneskene i Nord-Europa flykte sørover for å overleve det brutale klimaet. Samtidig blomstret malerkunsten i områdene som i dag er Sør-Frankrike og Nord-Spania.
Innlandsisen, to til tre kilometer tykk, ligger som et tungt lokk over landet. Bare de høyeste fjelltoppene bryter gjennom og danner små øyer i et endeløst hvitt landskap. Fjorder og daler som skaper det spennende, norske landskapet ligger foreløpig skjult under ismassene. Vi er midt inne i siste istids maksimum.
Knoklene fra en kvinne som døde i eldre steinalder vekker interesse for historien om innvandringen til Norge etter siste istid. Hvor kom de første fiskerne og jegerne fra? Når kom disse dristige pionerene? Og hvilken vei tok de hit? Bare ved å forstå klimaendringene under og etter Istiden, og hvordan de påvirket naturen og miljøet, kan vi bli klokere på vår egen forhistorie.
Elektrifisering av norsk sokkel reduserer norske klimagassutslipp, men overskuddsgassen blir i stedet forbrent i Europa. Like fullt kan kraft fra land bidra til netto globale utslippsreduksjoner.
Grønland er dekket av is – men hvor lenge til? Hvis smeltingen fortsetter, kan havet stige dramatisk. Hva betyr det for oss, og finnes det fortsatt håp om å bremse utviklingen?